Manusberegning er prosessen med å bestemme hvilke skriftsnitt, punktstørrelse, kegel (linjeavstand), og linjelengde som er nødvendig for å passe en viss mengde tekst på en gitt plass. Med nøye planlegging, trenger du gjøre disse valgene bare en gang ved begynnelsen på en jobb.
Det er viktig å forstå hvordan hvert av disse valgene påvirker lesbarheten. Generelt blir teksten mindre lesbar med skriftsnitt som blir for condensed eller for extended. Små punktstørrelser medfører strammer tesktbilde og lengre linjer.
Når du har tusenvis av skrifttyper lett tilgejnegelig vil det væøre naturlig stille følgende spørsmål:
«Hvordan forsikrer jeg meg at jeg har valgt den optimale kombinasjonen av skrift, stil og snitt for min publikasjon?» Og det finnes det jo ikke noe enkelt svar på. Du vil i tillegg til det formalestetiske må du også ta stilling det kommunikative; hva er denne målgruppens preferanser? Hva er det du vil formidle til hvem og hva skal da til av tone, stil og manér?
Følgende retningslinjer gir bare en svært kort oversikt over et komplisert og subjektivt emne. Hele bøker er dedikert til design med typografi. Men hvis du kombinerer retningslinjene med dine egne estetiske preferanse og en smule sunn fornuft vil du fort vite hva som skal til for å unngå at formelle bryllupsinvitasjoner ser ut som et utpressingsbrev. Med mindre, selvfølgelig, det er dét du tilstreber!
I gamle dager ble typgrafene lønnet etter hvor mange linjer de satt, og siden den løpende mengdeteksten gikk raskere å sette, var den den delen av jobben som gav det daglige brød … Vi må dessuten anta at mengdeteksten/brødteksten er skrevet for å bli lest. Valg av feil font kan gjøre deler av teksten vesentlig vanskeligere å lese. Typer med seriffer er lettere å lese en grotesker, siden øyet får flere detaljer å skille bokstavene med. I dataalderens barndom, som omtrent fram til 2010 var det det en sannhet at dette gjaldt for papirpublikasjoner men ikke for nettsider. Argumentet skulle være den flimringen som kontrasten i pikslene gav. Dagens LCD-skjermer og teknologi for kantutjevning og høyere oppløsning samt bedre typer gjør at dette ikke lenger er så sant. Men av hensyn til brukere med gamle skjermer kan det være greit å prioritere grotesker for web og seriffer for papir. Studier (se Type & Layout av Colin Wheildon, Strathmoor Press) har vist at mer enn fem ganger så mange lesere er mer komfortable med seriffbaserte fonter enn sans serif.
Betyr det at all brødtekst må se lik ut? Ikke i det hele tatt. Innenfor kategorien av seriffskrifter (antikva) er det uendelig mye å velge mellom. Skriftsnittet Times skiller seg dramatisk fra Kepler, Adobe Jenson, Ellington®, Chaparral, Bembo®, Utopia, eller ITC Veljovic® – bare for å nevne noen.
Mens noen av forskjellene mellom seriff-skrifter virker nesten ubetydelige for enkletord, isolert sett, har hver av disse skriftene et distinkt utseende når den brukes i videste forstand. Noen har et mer (eller mindre) moderne, formelt, eller bare bedre utseende enn andre i gitte sammenhenger. Å ha et bredt spekter av seriff-tekster å velge mellom betyr at du effektivt vil kunne optimalisere tiltenkt budskap i enhver publikasjon eller dokument.
Du har mange flere alternativer jamfør stil og smak når du velger fonter for overskrifter. Titler er uten tvil den viktigste delen av en publikasjon, hvorvidt de er forstått på et øyeblikk, kan avgjøre om det øvrige blir lest (eller sett på), uansett hvor lett eller vanskelig det er å lese den resterende informasjonen. Betraktninger utover lesbarhet, for eksempel publikasjonens stil, innhold eller andre designhensyn, vil også påvirke ditt valg av overskriftsskrifter.
Det er nesten ingen forskjell i å lese overskrifter satt med seriffer versus sans serif-skrifttyper (se Type & Layout av Colin Wheildon, Strathmoor Press). Andre typografiske hensyn, for eksempel om overskriften er satt bare i versaler eller blandet (versaler og minuskler) vil ha en mer dramatisk effekt enn hvorvidt din skriftsnitt har seriffer. Overskrifter som er satt i versaler er betydelig vanskeligere å lese enn ved bruk av minuskler.
Mange display og dekorative skrifttyper er iøynefallende og visuelt stimulerende, men kan være vanskelig å lese. Skal de brukes i overskrifter? Hvis du vurderer lesbarhet alene - sannsynligvis ikke. Men mange display og dekorative skrifttyper er svært effektive til å tiltrekke oppmerksomhet, som kan være din viktigst mål når du designer for å vekke oppsikt, noe som ofte er måler for et magasinlayout. Du må balansere lesbarheten med det oppsiktsvekkende til en display eller dekorative skriftsnitt.
Å ha et visst utvalg av display og dekorative skrifttyper åpner for kreative muligheter og bidrar til at du kan formidle det tiltenkte budskapet med den gjennomslagskraft som det trenger. Eller fortjener.
