Et hvert seriøst emne har et eget språk, en egen terminologi. Typografi er ikke noe unntak. Figuren nedenfor viser noen av ordene, termene som vi bruker når vi beskriver bokstavenes form. Flere termer finner du i typografisk ordliste til slutt i dette dokumentet. Med disse termene kan du drøfte typografi som en ekspert.
Seriffer, eller krysslinjer ved enden av en strek kommer opprinnelig fra det gamle Rom. Fader Edward Catich foreslo i sitt banebrytende arbeid,The Origin of the Serif, at opprinnelsen til seriffer stammer fra skissingen av bokstavene på steinen før de ble hugget ut. Seriffer er nyttige i tekstsammenheng fordi øyet har flere detaljer å skille bokstavene med, noe som letter lesingen og gir kontinuitet til leserens øyne. Seriffer kommer i mange stilarter. Sammenlikn de buede seriffene i Kepler® med de rette seriffene i Chaparral® og de kileformede seriffene i Warnock™.
Skrifter uten seriffer kalles sans serif (sans er fransk for uten»). Den første utformingen av en sans serif-skrift er kreditert britiske William Caslon. Sans serif blir noen ganger omtalt som grotesker.
Tradisjonelt er x-høyden den samme som høyden på boksten liten x. Den påvirker hele opplevelsen av skriften, hvor mange karakterer de går på en linje og, avhengig av hvordan skriften setter, avgjør x-høyden hvor lesbart det ferdige resulatet blir. Ved små skriftsørrelset blir en font med større x-høyde letter å lese, mens alt annet blir jevnt. Sammenlikn de følgende eksemplene med Adobe Jenson™, Utopia,® and Minion,®, alle satt med 10 punkt skrift:
