Av egg er du kommet

Anna og Else var søstre. Men ikke egentlig; de hadde ulik mor og ulik far. De var adopterte. Men de elsket hverandre og delte rom og var som alle andre søstre. Og hun de kalte mamma og han de kalte pappa var deres adoptivforeldre. Men om dette visste ikke Anna og Else noe. Og de skulle heller ikke få vite noe om det før de ble 15 år gamle. Så alt dette har ingenting med denne fortellingen å gjøre. 

Bortsett fra at de var verdens heldigste jenter, som hadde verdens beste hjem å bo i. Mamma og pappa kunne ikke få egne barn, men var veldig rike og hadde et stort hus på Bygdøy i Oslo og elsket de to jentene sine. Og overøste dem med gaver og kjærlighet. 

En av gavene Anna og Else fikk var en undulat – en blå fugl som de elsket og som de stelte for. Fugleburet var alltid rent, og den fikk mat og vann. Pelle, som var navnet de gav den, kvitret glad når den fikk lov å fly litt. Også smulte den fælt når den spist kjeks av hånden til jentene. Med tiden fikk de den til og med til å si; «—Pelle vil ha kjeks!» når han var i godt humør. 

Men en dag døde Pelle. Og Anna og Elise var ikke til å trøste. Og mamma og pappa ble lei seg når jentene var lei seg. Det var da pappa kom på at de i det minste kunne gi Pelle en fin begravelse. 

Den døde fuglen ble lagt i et vakkert skrin av tre, dekket med blå silke. Alle fire tok på seg høytidelige klær. Denne dagen regnet det nokså ille, det tok de som et tegn på at himmelen var i sorg, den også. Pappa tok på seg en eggevarmer, en som ser ut som ei høne, som hatt på hodet – også gikk de i prosesjon ut i hagen der mamma hadde gravet et hull. 

Pappa var liksom prest – og forrettet begravelsen med følgende ord; «—Av egg er du kommet, til egg skal du bli…» før de sang; «O du som metter liten fugl». 

Anna levde med dette minnet i mange år før hun som voksen kunne se seg tilbake og se det komiske i at pappa sto der i striregnet med en eggevarmer på hodet og messet i begravelsen til Pelle. Og da hun så det komiske lo hun i flere dager før hun fortalte denne historien til meg – på kontoret der vi jobbet sammen.