Tom var min bestis siden sjuende klasse. Han var litt spennende fordi han hadde voks opp i Canada og flytta til Norge da han begynte i første klasse. Vi hang sammen i fire år, vi begynte på videregående sammen, men Tom slutta til jul. Noe annet som var spennende med Tom var faren hans. Svein, som han het, jobba på Bergene sjokoladefabrikk på Grünerløkka. Noen ganger var jeg med Tom og møtte faren hans etter jobb – og det duftet av søt sjokolade over hele Løkka.
En gang da vi satt på rommet mitt og spilte kort fortalte Tom om en gang faren hans hadde vunnet et veddemål. Han hadde lagt opp hele kortstokken sånn at når han la ut det første kortet, hjerter ess og det neste med bildesiden ned og det neste var hjerter to for deretter å legge neste igjen med bildesiden ned. Og fortsatte slik med annenhver opp og annenhver ned – så kom hele hjerter rekka fra ess til konge. Når bunken tok slutt fortsatt han med bunken der bildesiden var ned – og la alle fire fargene i riktig rekkefølge fra ess til kongen, først hjerter så spar, deretter kløver og til slutt ruten. Annen hvert kort opp og ned helt uten feil.
Tom mente at ingen kunne gjenta dette etter faren hans. Jeg mente at jeg kunne, hvis jeg bare fikk litt tid på meg. OK! sa Tom, hvis du karer det skal du få en bærepose med sjokolade.
Jeg gikk i gang og eksperimenterte litt med ulike teorier, men til slutt hadde jeg løsningen; Jeg delte kortstokken inn i fire bunker, en for hver farge (hjerter, kløver, spar, ruter). Og sorterte hver fargebunke, kortene fra ess til konge, i numerisk rekkefølge. Innen hver fargebunke, sorterte jeg kortene fra ess til konge, i numerisk rekkefølge. Og sørget for at jeg hadde en bunke med bildesiden opp og en annen bunke med bildesiden ned. Så plasserte jeg hjerter ess øverst på bunken med bildesiden opp. Deretter kunne jeg å legge kortene ut i henhold til det mønsteret jeg ville ha dem i:
Første kortet (hjerter ess) med bildesiden opp. – Andre kortet (som vil være et kort med bildesiden ned) i en bunke for seg. – For så å fortsette å legge ut kortene, annenhver med bildesiden opp og annenhver med bildesiden ned, til jeg hadde brukt alle kortene i den første bunken.
Når den første bunken var brukt opp, begynte jeg å legge ut kortene fra den andre bunken (med bildesiden ned), og la dem annenhver til de fire rekkefølgene (hjerter ess til hjerter konge osv.) var komplette. Til alle kortene var lagt ut i riktig rekkefølge.
Så kom øyeblikket da jeg skulle vise fram korttricket til Tom. Han ble selvsagt stum og bare klappet i hendene. Et par dager etterpå kom han med en bærepose med sjokolade, fra pappa Sveins lager av brekkasje – altså sjokolade som var skadet og ikke kunne selges. En som ble minst like glad var min lillesøster Line, som hadde sjokoladelepper i tre uker etterpå.