La Plumo

Mitt navn er, som du vet, Petter. Men noe du kanskje ikke vet er at navnet kommer fra det greske Petros som kan bety stein eller klippe. 

Men jeg burde egentlig ikke hete Petter – jeg burde heller hete La plumo, kiun mia patrino gardis per sia vivo. Eller bare La plumo. 

Min mamma, din oldemor, Frøydis Helle Andresen, ble på mange måter tidlig voksen. Hun fikk poliomyelitt som barn, en sykdom som på dansk heter børnelammelse siden den er nettopp det; en sykdom som gjør barn lamme. Så hun lå på sykehus i et år. 

Når hun så ble frisk og begynte å gå ordentlig igjen var hun blitt ungdom og hadde mye å ta igjen. Og som tenåring var hun allerede en ung dame. Hun hadde jobb og tjente egne penger. 

I lommeboka si hadde hun en liten fjær, en liten hemmelighet. Og denne fjæra kalte hun Petter. Så når hun traff sine venner og venninner kunne hun spørre med et lurt smil om de ville hilse på Petter. Og dersom de ville tok hun fram den vesle fjæra og viste dem den, før hun la den varsomt tilbake. 

Da hun ble søtten år arbeidet hun for pappan min, din oldefar, Arvid, som selger. Han lagde gipsfigurer og hun solgte dem til forretninger og på torget. 

Dette året ble hun gravid, hun giftet seg med Arvid og så kom jeg til verden året etter – og fikk navnet Petter. Etter den vesle fjæra som Frøydis hadde voktet med sitt liv. 

La plumo, kiun mia patrino gardis per sia vivo er nemlig esperanto og betyr på norsk: Fjæra som min mor voktet med sitt liv.