Arbeidskrav 2 – emne vevspublisering

Piet Mondrian

Arbeidskrav 2: En hyllest til Piet Mondrian

Arbeidskrav 2 i emne 2; vevspublisering er ferdigstilt: http://bibin.hio.no/~s162610/arbkrav02/index.html. Med denne innleveringen ville jeg publisere en artikkel om kunstneren Piet Mondrian, samt et galleri med hans bilder – satt inn i et layout med utgangspunkt i Mondrians bilder. Jeg ville eksperimentere med bruk av borders for å oppfylle det meste av linjene som inngår i layoutet, samt fyllfarge. Av fyllfargene ble det bare den blå jeg definerete i CSS, mens gul (med sorte linjer på begge sider) og rød er grafikk, plassert som bakgunnsgrafikk i DIV’ene. Den loddrette sorte linjen på høyre side er også bakgrunnsgrafikk – resten er borders (16px).

I og med designideen basert på Mondrian kunne jeg (ville jeg) ikke ha en fleksibel høyde. Wrapper og alle DIV’er har fått definerte høyder, mens i Content-DIV’en med artikkelen er overflow satt til auto – sånn at det blir en scroll-bar på dennes høyre side. jeg er ikke så glad i scroll-barer innenfor browser-vinduet, men jeg har i det minste lagt den i en imaginær linje i grunnkonseptet. Jeg har også satt wrapper til 700px høyde – og da slapp jeg scroll-bar i browser-vinduet på min 15″ LapTop-skjerm. Uansett ser det ikke for galt ut om vinduet blir trangt. Kravet var to sider, en med topp, margområde og hovedområde – og en med det samme pluss footer. Jeg løste dette ved å krympe marg og hovedfelt i høyden, slik at jeg fikk innplassert en footer. Jeg har også brukt fontene bevisst for å understreke den minimalistiske perioden som gav støt til sveiterdesignet som kom etter denne perioden. Jeg har prioritert Helvetica over Arial i Font-Family av den grunn, og ellers fulgt inspirasjonen etter Bauhaus-skolen … Ja, også la jeg til en bildefunksjon basert på JavaScript (Lightbox2), som viser en større versjon av bildet ved å klikke på miniatyrene. Her er også alle titler lagt inn. Og alt validerer:

W3C - CSS Validator

Stilarket: http://bibin.hio.no/~s162610/arbkrav02/stilark.css

W3C HTML Validator

Side 1: http://bibin.hio.no/~s162610/arbkrav02/index.html

W3C HTML Validator

Side 2: http://bibin.hio.no/~s162610/arbkrav02/2.0.html

For blant annet å imøtekomme kravet om universell utforming, men også for korrekt utskrift – i og med at jeg har en ganske lang artikkel i en DIV med fast høyde (scroll), har jeg splittet opp CSS’en: Først en print.ccs hvor jeg har fjernet all pynt, samt knapper/lenker og gjort om fonten til Times (1em), og gjort all tekst 100 % sort. Denne har jeg lenket inn i HTML-siden sammen med en siste; aural.css som skal styre taleeneheter og blindeskrift. Her har jeg åpnet for lenkene til forskjell fra print.css. Men i begge variantene har jeg bildetekster under bildene i galleriet – i en CLASS som tislvarende er skjult i screen-varianten. Men der kommer disse bildetekstene til syne via Javascript-løsningen i LightBox 2. Her er lenker til CSS-validator for de to siste stilarkene:

Valid CSS!

Print: http://bibin.hio.no/~s162610/arbkrav02/print.css

Valid CSS!

Braille og aural: http://bibin.hio.no/~s162610/arbkrav02/aural.css

Publisert i HiO - studier | Skriv en kommentar

Pensumbøker på nett

To av bøkene som står på pensumlista vår finnes i online-versjoner på nett. Jeg har ikke bladd igjennom alt for å sjekke at alt er med – men det kan se sånn ut … Så – hvis du ikke er avhengig av papir, sjekk ut disse:

Dreamweaver CS4: The Missing Manual

David Sawyer McFarland: Dreamweaver-CS4-The-Missing-Manual-by-OReilly-Media

Designing With Web Standards

Jeffrey Zeldman: Designing With Web Standards

Publisert i HiO - studier | Skriv en kommentar

Arbeidskrav 1 – emne vevspublisering

Arbeidskrav 1

Hardt nok å være meg

Arbeidskrav 1 i emne 2; vevspublisering er ferdigstilt: http://bibin.hio.no/~s162610/index.html. Ideen med side 1 er The Beatles’ «A Hard Days Night» -coveret. Jeg tok alle bildene med fjernutløser og satte lyset mest mulig som på originalen. Og så la jeg inn en litt hemmelig popUp på et av bildene som viser originalbildet.

Kravet var tre sider med felles CSS og bruk av tabell og lister samt minst et bilde. Jeg har konstruert albumet som  en DIV med alt det blå som bakgrunnsgrafikk, med alle portrettene satt inn i tabell. På side to, Meg og studiene, har jeg laget en liste som er tilpasset med grafikkbasert kuler og litt dypere innrykk. Ellers var målet med den siden å lage et elegant layout, inspirert av sveitserstil. Den tredje siden, bildegalleriet, kostet mest arbeid. HiO-serveren ville ikke samarbeide med flashbaserte løsninger, så jeg endte opp med en JavaScriptbasert løsning. Mye jobb – men kult resultat. Og alt validerer:

Valid CSS!

Stilarket: http://bibin.hio.no/~s162610/screen.css

Valid XHTML 1.0 Transitional

Hjemmesiden: http://bibin.hio.no/~s162610/index.html

Valid XHTML 1.0 Transitional

Side 2 – Meg og studiene: http://bibin.hio.no/~s162610/index.html

Valid XHTML 1.0 Transitional

Side 3 – Bildegalleriet: http://bibin.hio.no/~s162610/2.0.html

Publisert i HiO - studier | 2 kommentarer

Barnas dagsrevy

Jeg synes det var på tide at barna fikk tilbake sin dagsrevy i og med Supernytt, fra starten 2010 – det siste året i det første tiåret i det nye millenniet. 40 år etter Falkeklubben, som inneholdt den faste posten «Barnas dagsrevy» kom noen igjen på at dette var og er en god nyhet. Også er det blitt en kjempfin sending; fin grafikk, saklig – ikke nedlatende, ikke angstbitersk – nyhetspresentasjon. Akkurat sånn som vi hadde det på 60-tallet.

By the way … Fjernsynsteateret var også en god idé. Til tross for mye pepper fra generasjoner som er vokst opp etter fjernsynsteateret – kan jeg med hånda på hjertet si at jeg kan min Ibsen, takket være NRK. Kunne kanskje noen snart innse at det er på tide å ta opp igjen den tradisjonen også. BBC har aldri sluttet å produsere Dickens og Austen. Og deres 60-talls versjoner var like … 60-talls som fjernsynstateret i NRK.

Publisert i Prate, prate | Skriv en kommentar

4. juledag hos Line

Det var kaldt ute, varmt inne og hagen i Låveveien var flott pynta til juleselskap. Alle var på plass unntatt Josefin – som var dratt til Göteborg. Se alle bildene på Flickr >>

Line tar farvel

"Takk for nå - og fortsatt god jul!"

Publisert i Ikke-kategorisert | Skriv en kommentar

En skjerv

I moderne norsk brukes begrepet skjerv helt ekvivalent med det engelske «share» – som kommer fra gammelengelsk «scear» og gammel høytysk «scaro» som i plogfure (plowshare). Altså en andel av en helhet.

En skjerv er en gammel romersk kobbermynt, faktisk den minste enheten som var i bruk i det gamle Galilea, en 64-del av en romersk dinar.  Opphavet til uttrykket kommer fra bibelen (Markus kap. 12 og Lukas kap. 21.) hvor det stå å lese (Luk):

Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.  Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den,  og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.  For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

Den fattige enkens gave Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.  Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den,  og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.  For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

Å gi en skjerv er altså å gi alt man har og ikke kun en lusen andel … Ikke som Namdalingen skriver i «Gi din skjerv, namdaling!«, eller som Sigve Indregard skriver på indregard.no: «Jeg tenkte jeg skulle gjøre min skjerv, og skrev et innlegg ...».

Stor humor blir det når Den norske kirke selv skriver: «… et arbeidsfellesskap der vi alle skal yte vår skjerv til å opprettholde en åpen kirke som ivaretar alle som kommer til kirken, også oss selv.»

romerske mynter

Romerske mynter fra år 18

Publisert i Ord om ord | 2 kommentarer

Et eldorado for vår tid?

Eldorado kommer av spansk «El Dorado» (Den Forgylte), ble på 1500- og 1600-tallet brukt om en indianerhøvding i Colombia som ved sin tiltredelse pudret seg med gullstøv og derpå sammen med fire underhøvdinger reiste ut på den hellige sjø Guatavita, ofret gull og smaragder og dernest skylte av seg gullstøvet i innsjøens vann. Fortellinger om dette ble spredt vidt omkring blant indianere, og navnet ble overført på et land som skulle være umåtelig rikt på gull. Europeernes gulltørst førte til flere mislykkede ekspedisjoner til dette mystiske land, som også ble forlagt til det spanske Guayana i det nåværende Venezuela, bl.a. en ekspedisjon av Philip von Hutten (1541–45) og senere av Walter Raleigh (1595 og 1617–18).

Uttrykket «Et eldorado …» brukes ukritisk i alle slags sammenhenger: Et eldorado av danseglede | www.rogalandsavis.no, Madrid – et eldorado for shopping – Madrid – Spania – Aftenposten …, Lillomarka, et eldorado for friluftsliv – Bydel Bjerke – Oslo kommune, Bergens fisketorg «et eldorado for vestlandsk sjømat”, for å nevne noen …

Legendens forbildelige signifikans er vel at grådighet står for fall, i og med at ingen kom levende eller helskinnet tilbake fra jakten på gull-landet; «Den som legger i vei mot El Dorado må være forberedt på å dø uten å kunne nå målet; fortært av egen grådighet». Altså stikk motsatt av hvordan vi bruker metaforen i dag …

El Dorado

Ingen overlever sin egen grådighet i jakten på El Dorado

Publisert i Ord om ord | Skriv en kommentar

Å kjempe mot vindmøller

Sportsreferat fra 2003: København (ANB): (Danmark – Norge 1-0). Det ble Norges kamp mot vindmøllene Begrepet å kjempe mot vindmøller peker til boka «Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av la Mancha» skrevet av Miguel de Cervantes Saavedra på tidlig 1600-tall. Her rir den aldrende Quijote på et gebrekkelig øk, med hjemmelaget rustning mot en vindmølle i den forvirring at dette er en kjempe som står å veiver med armene. Utfallet av dysten er at vindmøllevingene huker fast Quijote og heiser ham høyt opp før han faller til marken å slår seg nest i hjel.

Altså et uttrykk for en kamp mot en innbilt fiende som ender med fatalt tap.

Ikke som Måsøy kommune skriver på hjemmesiden sin: «- De arbeidsplassene vi tidligere hadde i både Aetat, ligningsvesen og trygdevesen ble sentralisert til Alta og Hammerfest på 90-tallet. Det var en kamp mot vindmøller.» Ei heller som Arne D. Danielsen skriver på verdidebatt.no: «Jeg mener at Krf heller burde kaste inn håndkleet og sette seg til bords med Frp og drøfte vilkårene for et regjeringssamarbeid, i stedet for å fortsette å kjemepe mot. Det kan synes som en kamp mot vindmøller.»

Don Quijote rir ut mot "kjempen"

Don Quijote gjør et voldsomt utfall mot det han tror en en kjempe som står og veiver med armene.

Publisert i Ord om ord | Skriv en kommentar

Jentespranget

Jentespranget (1973)

Jentespranget (1973)

I 1970 kom boka «Jentespranget», skrevet av Sigbjørn Hølmebakk. Tre år etter ble den filmatisert med Ingrid Vardun i hovedrollen. Tittelen viser til en barbarisk skikk fra tidligere tider; inntil for en seksti, søtti år siden; at gravide, ugifte jenter enten ble jaget ut, eller frivillig hoppet ut fra en fjellhylle. Antagelig for å redde familiens ære. I Kvinesdal der Hølmebakk vokste opp, nærmere bestemt nordvest for Frøytlandsveten er det markert en slik hylle på kartet med navnet «Jentespranget».

To år etter filmen var det internasjonale kvinneåret, 1975. Og filmen ble for min generasjon en påminnelse om barbari og kvinnefiendtlighet i en nær fortid. Derfor blir det litt abrupt å lese f.eks at Mette-Marit gikk i dronningskole hos Sonja – men «jentespranget måtte hun selv ta»(?). Jentespranget er dessuten brukt om diverse idrettsarrangementer samt satsingen på kvinnehopp. Hjemmesiden jentespranget.org er en aksjon for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken – betalt av Åslaug Haga. Mens jentespranget.no peker til en privat barnevernsintsitusjon i Stord, for jenter mellom 18 og 23 år.

Med andre ord … litt stikk motsatt av hva jentespranget sto for i en nær fortid; æresdrap om man vil.

Publisert i Ord om ord | Skriv en kommentar

2. juledag 2009

Et utrolig snøfall til Oslo sentrum å være – i desember.

Det snødde godt og grundig både julaften og første dag. Og ikke minst natta til 2. juledag. Siden få er ute, og det måkes bare i begrenset grad blir det noe jomfruelig og veldig julsk over det hele. 2. juledag er ellers en dag «å komme seg» på. Ingen faste middager eller andre familiære føringer. Bare lese bøker, se på filmer og sånt. Dog ble det pizza-middag med Josefin og Audun. Hva har man ellers foreldre til. Se alle bildene på Flickr >>

Publisert i Foto | Merket med , , | Skriv en kommentar