Life, The Universe and Everything

I moderne norsk brukes begrepet skjerv helt ekvivalent med det engelske “share” – som kommer fra gammelengelsk “scear” og gammel høytysk “scaro” som i plogfure (plowshare). Altså en andel av en helhet.

En skjerv er en gammel romersk kobbermynt, faktisk den minste enheten som var i bruk i det gamle Galilea, en 64-del av en romersk dinar.  Opphavet til uttrykket kommer fra bibelen (Markus kap. 12 og Lukas kap. 21.) hvor det stå å lese (Luk):

Den fattige enkens gave Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.  Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den,  og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.  For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

Å gi en skjerv er altså å gi alt man har og ikke kun en lusen andel … Ikke som Namdalingen skriver i “Gi din skjerv, namdaling!“, eller som Sigve Indregard skriver på indregard.no: “Jeg tenkte jeg skulle gjøre min skjerv, og skrev et innlegg ...”.

Stor humor blir det når Den norske kirke selv skriver: “… et arbeidsfellesskap der vi alle skal yte vår skjerv til å opprettholde en åpen kirke som ivaretar alle som kommer til kirken, også oss selv.”

Romerske mynter fra år 18

Eldorado kommer av spansk “El Dorado” (Den Forgylte), ble på 1500- og 1600-tallet brukt om en indianerhøvding i Colombia som ved sin tiltredelse pudret seg med gullstøv og derpå sammen med fire underhøvdinger reiste ut på den hellige sjø Guatavita, ofret gull og smaragder og dernest skylte av seg gullstøvet i innsjøens vann. Fortellinger om dette ble spredt vidt omkring blant indianere, og navnet ble overført på et land som skulle være umåtelig rikt på gull. Europeernes gulltørst førte til flere mislykkede ekspedisjoner til dette mystiske land, som også ble forlagt til det spanske Guayana i det nåværende Venezuela, bl.a. en ekspedisjon av Philip von Hutten (1541–45) og senere av Walter Raleigh (1595 og 1617–18).

Uttrykket “Et eldorado …” brukes ukritisk i alle slags sammenhenger: Et eldorado av danseglede | www.rogalandsavis.no, Madrid - et eldorado for shopping – Madrid – Spania – Aftenposten …, Lillomarka, et eldorado for friluftsliv – Bydel Bjerke – Oslo kommune, Bergens fisketorg “et eldorado for vestlandsk sjømat”, for å nevne noen …

Legendens forbildelige signifikans er vel at grådighet står for fall, i og med at ingen kom levende eller helskinnet tilbake fra jakten på gull-landet; “Den som legger i vei mot El Dorado må være forberedt på å dø uten å kunne nå målet; fortært av egen grådighet”. Altså stikk motsatt av hvordan vi bruker metaforen i dag …

Ingen overlever sin egen grådighet i jakten på El Dorado

Sportsreferat fra 2003: København (ANB): (Danmark – Norge 1-0). Det ble Norges kamp mot vindmøllene … Begrepet å kjempe mot vindmøller peker til boka ”Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av la Mancha” skrevet av Miguel de Cervantes Saavedra på tidlig 1600-tall. Her rir den aldrende Quijote på et gebrekkelig øk, med hjemmelaget rustning mot en vindmølle i den forvirring at dette er en kjempe som står å veiver med armene. Utfallet av dysten er at vindmøllevingene huker fast Quijote og heiser ham høyt opp før han faller til marken å slår seg nest i hjel.

Altså et uttrykk for en kamp mot en innbilt fiende som ender med fatalt tap.

Ikke som Måsøy kommune skriver på hjemmesiden sin: “- De arbeidsplassene vi tidligere hadde i både Aetat, ligningsvesen og trygdevesen ble sentralisert til Alta og Hammerfest på 90-tallet. Det var en kamp mot vindmøller.” Ei heller som Arne D. Danielsen skriver på verdidebatt.no: “Jeg mener at Krf heller burde kaste inn håndkleet og sette seg til bords med Frp og drøfte vilkårene for et regjeringssamarbeid, i stedet for å fortsette å kjemepe mot. Det kan synes som en kamp mot vindmøller.”

Don Quijote gjør et voldsomt utfall mot det han tror en en kjempe som står og veiver med armene.

Jentespranget (1973)

I 1970 kom boka ”Jentespranget”, skrevet av Sigbjørn Hølmebakk. Tre år etter ble den filmatisert med Ingrid Vardun i hovedrollen. Tittelen viser til en barbarisk skikk fra tidligere tider; inntil for en seksti, søtti år siden; at gravide, ugifte jenter enten ble jaget ut, eller frivillig hoppet ut fra en fjellhylle. Antagelig for å redde familiens ære. I Kvinesdal der Hølmebakk vokste opp, nærmere bestemt nordvest for Frøytlandsveten er det markert en slik hylle på kartet med navnet “Jentespranget”.

To år etter filmen var det internasjonale kvinneåret, 1975. Og filmen ble for min generasjon en påminnelse om barbari og kvinnefiendtlighet i en nær fortid. Derfor blir det litt abrupt å lese f.eks at Mette-Marit gikk i dronningskole hos Sonja – men “jentespranget måtte hun selv ta”(?). Jentespranget er dessuten brukt om diverse idrettsarrangementer samt satsingen på kvinnehopp. Hjemmesiden jentespranget.org er en aksjon for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken – betalt av Åslaug Haga. Mens jentespranget.no peker til en privat barnevernsintsitusjon i Stord, for jenter mellom 18 og 23 år.

Med andre ord … litt stikk motsatt av hva jentespranget sto for i en nær fortid; æresdrap om man vil.