I moderne norsk brukes begrepet skjerv helt ekvivalent med det engelske “share” – som kommer fra gammelengelsk “scear” og gammel høytysk “scaro” som i plogfure (plowshare). Altså en andel av en helhet.
En skjerv er en gammel romersk kobbermynt, faktisk den minste enheten som var i bruk i det gamle Galilea, en 64-del av en romersk dinar. Opphavet til uttrykket kommer fra bibelen (Markus kap. 12 og Lukas kap. 21.) hvor det stå å lese (Luk):
Den fattige enkens gave Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
Å gi en skjerv er altså å gi alt man har og ikke kun en lusen andel … Ikke som Namdalingen skriver i “Gi din skjerv, namdaling!“, eller som Sigve Indregard skriver på indregard.no: “Jeg tenkte jeg skulle gjøre min skjerv, og skrev et innlegg ...”.
Stor humor blir det når Den norske kirke selv skriver: “… et arbeidsfellesskap der vi alle skal yte vår skjerv til å opprettholde en åpen kirke som ivaretar alle som kommer til kirken, også oss selv.”
Romerske mynter fra år 18