Et eldorado for vår tid?

Eldorado kommer av spansk «El Dorado» (Den Forgylte), ble på 1500- og 1600-tallet brukt om en indianerhøvding i Colombia som ved sin tiltredelse pudret seg med gullstøv og derpå sammen med fire underhøvdinger reiste ut på den hellige sjø Guatavita, ofret gull og smaragder og dernest skylte av seg gullstøvet i innsjøens vann. Fortellinger om dette ble spredt vidt omkring blant indianere, og navnet ble overført på et land som skulle være umåtelig rikt på gull. Europeernes gulltørst førte til flere mislykkede ekspedisjoner til dette mystiske land, som også ble forlagt til det spanske Guayana i det nåværende Venezuela, bl.a. en ekspedisjon av Philip von Hutten (1541–45) og senere av Walter Raleigh (1595 og 1617–18).

Uttrykket «Et eldorado …» brukes ukritisk i alle slags sammenhenger: Et eldorado av danseglede | www.rogalandsavis.no, Madrid – et eldorado for shopping – Madrid – Spania – Aftenposten …, Lillomarka, et eldorado for friluftsliv – Bydel Bjerke – Oslo kommune, Bergens fisketorg «et eldorado for vestlandsk sjømat”, for å nevne noen …

Legendens forbildelige signifikans er vel at grådighet står for fall, i og med at ingen kom levende eller helskinnet tilbake fra jakten på gull-landet; «Den som legger i vei mot El Dorado må være forberedt på å dø uten å kunne nå målet; fortært av egen grådighet». Altså stikk motsatt av hvordan vi bruker metaforen i dag …

El Dorado

Ingen overlever sin egen grådighet i jakten på El Dorado

Dette innlegget ble publisert i Ord om ord. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *