En folkefiende

Trond Blindheim

Fra Dagsavisen 25. juni 2011
Sissel Hoffengh
Mimsy Møller (foto)

Trond Blindheim ble møtt med hat da han slaktet TV-programmet «Hurtigruten – minutt for minutt», og sa han syntes norske småbyhavner er stygge. – Det er som om jeg har gitt hele landet finger‘n, sier Blindheim.

Tirsdag raljerte han vilt i Dagbladet over TV-eksperimentet    som   har   fengslet seere   langt  utover   Norges   grenser. «Hodeløst, platt, intetsigende, stygt og dørgende kjedelig» var hans dom. Nå har Blindheim fått kjenne på livet som folkefiende.

–  Nå  er  «Hurtigruten»  slutt,  er  du lettet?
– Nei, jeg har jo ikke sittet og sett hele tida, så det berører meg ikke.

– Hvordan har uka di vært?
– Jeg har åpenbart truffet en nerve, det har rast inn mail der jeg er blitt beskyldt for å være både fascist og kommunist og det som verre er. Det er som om jeg har gitt hele nasjonen finger‘n, og det var jo ikke meningen.

– Er du ikke stolt av landet ditt?
– Jo. Jeg har reist med Hurtigruten seks ganger og har skrytt offentlig av både den   og   kysten   vår   mange,   mange ganger. Det er det folkelige aspektet ved programmet jeg ikke kan tåle. At folk må holde hverandre i hendene og hoie. Det er pinlig når voksne folk blir kollektivt elleville.  Jeg  vet  det  er  sånt  som  gir småbarn en følelse av tilhørighet. Men jeg er et voksent menneske og har ikke behov for det. Folk skal IKKE få se meg heftig og begeistret!

– Hvorfor   er  du  så  redd  for  å  vise begeistring?
–  Jeg  liker  å  være  begeistret,   men trenger ikke vise det ved å stå og hoppe opp og ned sammen med hundre andre i allværsjakker, mens et janitsjarkorps i stygge, ketsjupflekkete uniformer står og spiller mellom gule konteinere på et grelt havneområde. Det er folkefest jeg er allergisk mot. Skal du først vise fram noe, så vis noe fint.

– Forresten, jeg er ikke helt kategorisk. Som Beatles-fan på min hals vet jeg at  John  Lennon  og  Paul  McCartney møttes da Lennon spilte på en folkefest i  regi  av  kirken.  Den  festen  har  noe sakralt over seg, der skulle jeg gjerne vært til stede.

– Du syns nordmenn er selvopptatte  og selvgode?
– Ja, altså – det brenner under ræven på halve EU og så sitter vi og ser på stillestå- ende bilder av vår egen kyst og noen «norskiser»  som  veiver  med  flagg  og vinker. Nordmenn tror de er viktigere enn de egentlig er!   Vi har lange kulturelle tradisjoner for å være innadvendte, og selvopptatte, både i litteraturen og ellers. Du ser det i tabloidene – utenriksstoffet skrumper inn og det norske blir større. Jeg husker det spesielt godt da jeg satt på flyet hjem fra Boston etter å ha studert der. Vi fikk utlevert norske aviser og på Dagbladets forside var det et digert bilde av Sputnik med rullings i munnviken og nyheten om at han hadde solgt rekordmange kassetter. På VG var det Carola som skulle ha pisket to jenter på et hotellrom i forbindelse med noen sektgreier. Og jeg tenkte umiddelbart – I‘m back!

– Men dere bergensere er berømt for patriotisme, er du utstøtt fra Bergen nå?
– Nei, men venner og familie i Bergen er dypt uenige med meg. Moren min ringte fra cruise i Syd-Europa og sa: «Trond, du må ikke reise utenlands til noe EU-land nå, for de kommer aldri til å slippe deg inn i Norge igjen».

–  Du er sosiolog, syns du ikke «Hurtigruten»-programmet var interessant som et sosialt eksperiment?
– Nei, det var bare pinlig. Forresten, siste dagen ringte noen venner og ba meg skru på TV. Da sto jeg og så på med telefonen på øret og så dem vinke til meg. Du kan si jeg nok så lyset i noen minutter,  for da skjønte jeg brått hva dette egentlig dreide seg om. Jeg kan bare ikke fordra  sånn en-to-tre – nå-skal-alle-være-med- opplegg.

– Så du er allergisk  mot folk  og  fest,  hva  skjer hvis jeg sier OL-floka?
– Da grøsser jeg langt inn i sjela. Og tenker med gru på     vadmelsligaen      og husflidpolitiet.  Og sånne næringslivsledere som kler på  seg  stygge  vadmels- plagg og baner seg vei i et  hav av flagg og hurrarop og liksom leker at de er folkelige. Det er kvalmt. Jeg skulle ønske man kunne samlet hele bunten og sluppet dem ut av et fly i en diger vadmels- ballong  og latt dem lande  i honnør  på bakken foran kongen og dronningen. Det hadde vært spektakulært!

– Hva med VM-elgen, 17. mai og hånd- balljentesangen «Vi  er  jentene  med godt humør»?
–  Jeg  orker  det  ikke!  Særlig  ikke  den idrettshumoren. Den er grusom og banal. Fotballkamper er det verste jeg vet, det er best på TV.

– Og  voksne  menn  som  roper  «hipp hipp  heisann  hurra!»   i  17.  maitoget – hva syns du om det?
– Nei-nei-NEI!!! Vær snill, altså. Det går jo ikke an! Nå har barna mine gått på Steiner-skolen så vi har sluppet de ekleste 17. mai- feiringene    med    flagg,    potetløp    og hurrarop og sånt. Det har vært hyggelig samvær med god mat, mer nedtonet.

– Liker du bunad?
– Nei. Jeg syns det er stygt. Hvis en kvinne skal brenne av femti tusen på et klesplagg så   syns   jeg   heller   hun   burde   bruke pengene på noe stilig fra Chanel eller noe  sånt. Ikke en sammensnurpa stakk som får deg til å se ut som ei bollemor fra landet.

– Liker du ikke noe?
– Joda, jeg liker hyggelig  samvær  medvenner. Uten allsang, dans og lek.

Dette innlegget ble publisert i Debatt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *