Stakkars mann!

syd24c93
Foto: NTB Scanpix

I 2007 fikk Lillebjørn Nilsen Oslo Byes Vel pris; Bypatrioten for sin visekunst. I 2005 mottok han Oslo bys kulturpris for 2004, bl.a. med begrunnelsen: «Lillebjørn Nilsen er den visekunstneren som mer enn noen andre har bidratt til Oslos kultur og dens selvforståelse, identitet og stolthet som storby, i den grad at enkelte uttrykk fra hans tekster har gått inn som alminnelige uttrykk i vårt språk.»

Nå må jeg først få understreke at jeg er stor fan av Lillebjørn, og ihuga Oslo-, Bøler- og Grünerløkka-patriot. Men mitt forhold til Lillebjørn stemmer ikke helt med betingelsene for de foran nevnte prisene. Første gang jeg opplevde Lillebjørn var som halvparten av The Young Norwegians (+ Bjørn Morisse) i 1967, i aulaen på Bøler skole. Ikke at jeg var i stand til å formulere denne erkjennelsen dengang, jeg var jo bare 11 år, men det jeg likte var den kule omgangen med tradisjonell norsk visekultur. Ikke en ironisk lusekoftedistanse, men en munter, respektfull og framfor alt ikke-museal omgang med dette materialet.

Som førstegenerasjons drabantbybarn hadde jeg ikke noe forhold til «Det Norske», slik det avkreves av dagens «etniske nordmenn». For meg var kuer, stuer med gress på taket, rømme, flatbrød og veier uten asfalt like eksotisk som Kina. Min Bøler-virkelighet stemte mye bedre med de parallelle virkeligheter jeg fikk inn på TV’en; om hvordan jevnaldrende hadde det i Stockholm og London. Jeg var allerede dengangen en verdensborger, helt uten noen form for «etnisk» selvbilde.

Det er noe av denne muntre tilnærmingen til «En friar uti garde» og Ola Tveiten som tiltalte meg. Og senere, da Lillebjørn reiste ut i verden så skrev han viser om Stockholm, København, Hellas, Hamburg, Paris, Sioux Falls, New York osv, som en annen Evert Taube. Og innimellom alt dette kom tekster som definivt er knyttet til trubaduerens oppvekst og kjærlighet til Oslo. Men summen fikk meg aldri til å se på Lillebjørn som en Oslo-poet! Her må vel både Joachim Nielsen (Jokke) og Lars Lillo Stenberg nevnes som langt mer konsekvente Oslo-poeter.

I forbindelse med en av de nevnte prisene var Lillebjørn gjest hos Hans Olav Brenner i Store Studio. På meg virket det som Lillebjørn var litt brydd over denne merkelappen «oslopatriot». Han prøvde å legge til at han hadde jo skrevet om mye annet også … Til Aftenposten sa Lillebjørn i 2007 «— I min kunst, i min litteratur, er ikke Oslo det eneste som forekommer. Jeg har et forhold til hele landet, jeg har sunget om veldig mange andre byer og. Jeg tror nok Norge er et veldig sånn heimstadland, det er kanskje til og med et klanland. Vi har liksom vendt oss til at alle kunstnere er fra et sted, og at kunsten har noe med stedet de er fra i seg. Selv om Ivar Aasen bodde i Teatergata, har folk vanskelig for å ta ham som en oslodikter.»

Jeg har ikke noen fullstendig oversikt over Lillebjørn Nilsens produksjon. Han har tolket og sunget tradisjonsmateriale og andres materiale. Han har laget utrolig fine norske oversettelser fra andre språk; Eksempel: «Byen som jeg kjente som min» (The Town I Loved So Well, Phil Coulter), og noen mer humoristiske som «Hei Knut» (Hey Jude). Også har han skrevet helt selv. På Lillebjørns nettsted finnes en prioritert liste som inneholder 123 titler. Av disse kan ni sies å være Oslo-viser:

  • Luse-Frans
  • Bysommer
  • Tanta til Beate
  • Alexander Kiellands Plass
  • Crescendo i gågata
  • Far har fortalt
  • God natt Oslo
  • Stilleste gutt på sovesal 1
  • Blues når du var 15
Crescendo og Stilleste gutt har ingen klare referanser akkurat til Oslo, det kunne vært andre byer. Men det er vel særlig «Alexander Kiellands Plass» som er veldig personlig, og «Bysommer» som er mest Oslo. Uansett så blir Oslo-delen veldig liten i forhold til mannens totale produksjon. Og for meg vil Lillebjørn alltid være oslogutten som dro ut i verden, skrev sanger om Camembert i Paris, Egeerhavet og København. Og som lengtet hjem.
Dette innlegget ble publisert i Prate, prate. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *