Life, The Universe and Everything

FIENDEBILDER:
Medisinprofessor Per Fugelli etterlyser en nasjonal kampanje mot hets av muslimer.
FOTO: ARNE OVE BERGO

– Breivik er blitt til på bakgrunn av et klima som vi alle har bidratt til. Nå skal vi jobbe sammen mot byggingen av fiendebilder, og for å gjøre slike som Breivik til fremmedlegemer – på isolat, sier professor i samfunnsmedisin Per Fugelli.

• METTE KARLSVIK — fra Dagsavisen 26. juli 2011

– Gjerningsmannens tanker er ikke blitt til i det tomme rom. De oppsto i et klima av stereotype fiendebilder, sier Per Fugelli (67) på telefon fra Røst.

– Dette klimaet må Frp ta mye av skylda for. Carl I. Hagen må gjøre det, som snakket om det store Kalifatet, om en påstått muslimsk driv etter verdensherredømme. Man har framstilt muslimer som skumle, farlige, som ute etter døtrene våre. Stortingsrepresentant for Frp, Ulf Erik Knudsen, opprettet Facebooksiden «Vi som ikke vil kjøre med muslimsk drosjesjåfør». Høyre har vært villige til å gifte seg med Frp for å komme i regjering. Høyre må manne seg opp og si at så lenge Frp bærer med seg disse brune, fremmedfiendtlige holdningene så vil de ikke være i regjering, sier Fugelli som ikke bare skylder på politikere. Han mener at vi alle har et ansvar:

– Nesten uten motstand, har vi latt dette få lov til å utvikle seg.

«En drøm fra Disneyland »
20. august i fjor publiserte Aftenposten en kronikk av Frp-politikerne Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde. Tekstforfatterne spør: «Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.» De svarer: «For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler.»

– Hva tenker Fugelli om Aps rolle?

– Stoltenberg og Storberget må være rakryggede symboler mot dette, og ikke frykte å miste velgere til Frp. De har vært altfor usynlige, forsiktige, tafatte, lydløse. De må tørre å si: Vi vil ikke vite noe av islamhets og bygging av fiendebilde. Det har vært en mangel på politisk tydelighet. Vi må tørre å si at denne gjerningsmannen har fått bli til på en klangbunn som alle i samfunnet har vært med på å la utvikle seg. Ingen av oss har vært modige nok til å si ifra.

– Hvordan gjør vi det?

– Vi har hatt nasjonale kamper mot mobbing. Men nå må vi faen meg få nasjonale kampanjer mot hets av muslimer. Barn lærer «stoppmelding» i barnehagen. Fra nå av skal vi bruke stoppmelding hver gang vi er på vei inn i en muslimhets. På den måten skal vi gjøre Breivik til et fremmedlegeme, sette ham i et isolat.

– Hvordan bygge opp folkehelsen?

– Vi skal lære noe av det som har skjedd. Utøya har stått for solidaritet i praksis. Radikal solidaritet, ikke fryktsomt, men likeverdig, har man der innlemmet hverandre i fellesskapet. Dette er noe vi må gjøre som samfunn som helhet. Sammen skal vi ta total avstand mot bygging av slike fiendebilder. Det kan gi en slags mening i det som skjedde. Det vil de som har vært rammet av tragedien like, sier Fugelli.

Ulike fellesskap
Breivik er blant annet tiltalt for å spre frykt i samfunnet. Jon Christian Laberg (61) er professor i samfunnspsykologi ved UiB, og forskningssjef ved Forsvarets institutt for ledelse. Han har forsket på effekten av krig på samfunn. Men aldri Norge.

– Denne typen hendelser er nytt for oss i Norge. Hva slags reaksjon man kan vente seg i samfunnet, vil avhenge av hva som kommer ut av etterforskningen. Er det en gal manns enestående hendelse, eller er han en del av et større nettverk? Svaret på slike spørsmål vil få noe å si for hvordan man forholder seg til dette videre, sier Laberg.

– Men det er ideologi inne i bildet.

– Ja, han er ikke alene. Det sosiale aspektet er veldig viktig og relevant på alle måter i denne saken. Å være sosiale blir vår måte å bekjempe denne typen hendelser på. Vi skal dyrke fellesskap og samhold, og bruke positive midler som vennskap og varme. Da blir vi ikke ofre for frykt og mistenksomhet. Det er dristig og modig å tro at vi skal klare det. Men vi har sett at vi klarer å holde på verdiene selv i sjokk.

– Hvordan mener du at politikerne har reagert?

– Det har vært en fantastisk lærebokdemonstrasjon i hvordan man reagerer som statsledere i en slik situasjon, sier Laberg.

Antisamfunn
– Handlingen er ekstremt antisosial og uempatisk. Dette virker intelligent, og gjennomført og planmessig utført, sier Per Grøndahl, rettspsykolog og med doktoravhandling i rettspsykiatri. De siste døgnene har han fulgt med. Men han har problemer med å ta det inn. Det tok den erfarne rettspsykologen lang tid å skjønne hva som skjer. Og forståelsen har bare så vidt begynt, mener Grøndahl.

– Nå skal eksperter komme med en observasjon av ham. Jeg er motstander av å karakterisere hans patologi før etter grundig undersøkelse. Forsvarer har gitt en edruelig og sterk beskrivelse av gjerningsmannen. De beskrivelsene har jeg fulgt med stor interesse, sier Grøndahl som har vært sakkyndig rettspsykolog i et hundretall straffesaker som handler om ildspåsettelse, sedelighet, og selvsagt mye mer. Han har da ofte med seg en annen psykologspesialist eller psykiater. Jobben deres er å finne ut om tiltalte er strafferettslig ansvarlig, for å se om han er psykotisk, har mistet taket på virkeligheten eller er sterkt handikappet. Grøndahl vil ikke svare på spørsmålet om han kan bli bedt om å være sakkyndig i denne saken, eller om han vil ta oppgaven på seg hvis han blir spurt.

– Har du sett lignende?

– Jeg har sett lignende ting. Men det er en helt annen skala. Ingen ting er sammenlignbart med denne saken, sier Grøndahl.

mette.karlsvik@dagsavisen.no

Fra Dagsavisen 25. juni 2011
Sissel Hoffengh
Mimsy Møller (foto)

Trond Blindheim ble møtt med hat da han slaktet TV-programmet «Hurtigruten – minutt for minutt», og sa han syntes norske småbyhavner er stygge. – Det er som om jeg har gitt hele landet finger‘n, sier Blindheim.

Tirsdag raljerte han vilt i Dagbladet over TV-eksperimentet    som   har   fengslet seere   langt  utover   Norges   grenser. «Hodeløst, platt, intetsigende, stygt og dørgende kjedelig» var hans dom. Nå har Blindheim fått kjenne på livet som folkefiende.

–  Nå  er  «Hurtigruten»  slutt,  er  du lettet?
– Nei, jeg har jo ikke sittet og sett hele tida, så det berører meg ikke.

– Hvordan har uka di vært?
– Jeg har åpenbart truffet en nerve, det har rast inn mail der jeg er blitt beskyldt for å være både fascist og kommunist og det som verre er. Det er som om jeg har gitt hele nasjonen finger‘n, og det var jo ikke meningen.

– Er du ikke stolt av landet ditt?
– Jo. Jeg har reist med Hurtigruten seks ganger og har skrytt offentlig av både den   og   kysten   vår   mange,   mange ganger. Det er det folkelige aspektet ved programmet jeg ikke kan tåle. At folk må holde hverandre i hendene og hoie. Det er pinlig når voksne folk blir kollektivt elleville.  Jeg  vet  det  er  sånt  som  gir småbarn en følelse av tilhørighet. Men jeg er et voksent menneske og har ikke behov for det. Folk skal IKKE få se meg heftig og begeistret!

– Hvorfor   er  du  så  redd  for  å  vise begeistring?
–  Jeg  liker  å  være  begeistret,   men trenger ikke vise det ved å stå og hoppe opp og ned sammen med hundre andre i allværsjakker, mens et janitsjarkorps i stygge, ketsjupflekkete uniformer står og spiller mellom gule konteinere på et grelt havneområde. Det er folkefest jeg er allergisk mot. Skal du først vise fram noe, så vis noe fint.

– Forresten, jeg er ikke helt kategorisk. Som Beatles-fan på min hals vet jeg at  John  Lennon  og  Paul  McCartney møttes da Lennon spilte på en folkefest i  regi  av  kirken.  Den  festen  har  noe sakralt over seg, der skulle jeg gjerne vært til stede.

– Du syns nordmenn er selvopptatte  og selvgode?
– Ja, altså – det brenner under ræven på halve EU og så sitter vi og ser på stillestå- ende bilder av vår egen kyst og noen «norskiser»  som  veiver  med  flagg  og vinker. Nordmenn tror de er viktigere enn de egentlig er!   Vi har lange kulturelle tradisjoner for å være innadvendte, og selvopptatte, både i litteraturen og ellers. Du ser det i tabloidene – utenriksstoffet skrumper inn og det norske blir større. Jeg husker det spesielt godt da jeg satt på flyet hjem fra Boston etter å ha studert der. Vi fikk utlevert norske aviser og på Dagbladets forside var det et digert bilde av Sputnik med rullings i munnviken og nyheten om at han hadde solgt rekordmange kassetter. På VG var det Carola som skulle ha pisket to jenter på et hotellrom i forbindelse med noen sektgreier. Og jeg tenkte umiddelbart – I‘m back!

– Men dere bergensere er berømt for patriotisme, er du utstøtt fra Bergen nå?
– Nei, men venner og familie i Bergen er dypt uenige med meg. Moren min ringte fra cruise i Syd-Europa og sa: «Trond, du må ikke reise utenlands til noe EU-land nå, for de kommer aldri til å slippe deg inn i Norge igjen».

–  Du er sosiolog, syns du ikke «Hurtigruten»-programmet var interessant som et sosialt eksperiment?
– Nei, det var bare pinlig. Forresten, siste dagen ringte noen venner og ba meg skru på TV. Da sto jeg og så på med telefonen på øret og så dem vinke til meg. Du kan si jeg nok så lyset i noen minutter,  for da skjønte jeg brått hva dette egentlig dreide seg om. Jeg kan bare ikke fordra  sånn en-to-tre – nå-skal-alle-være-med- opplegg.

– Så du er allergisk  mot folk  og  fest,  hva  skjer hvis jeg sier OL-floka?
– Da grøsser jeg langt inn i sjela. Og tenker med gru på     vadmelsligaen      og husflidpolitiet.  Og sånne næringslivsledere som kler på  seg  stygge  vadmels- plagg og baner seg vei i et  hav av flagg og hurrarop og liksom leker at de er folkelige. Det er kvalmt. Jeg skulle ønske man kunne samlet hele bunten og sluppet dem ut av et fly i en diger vadmels- ballong  og latt dem lande  i honnør  på bakken foran kongen og dronningen. Det hadde vært spektakulært!

– Hva med VM-elgen, 17. mai og hånd- balljentesangen «Vi  er  jentene  med godt humør»?
–  Jeg  orker  det  ikke!  Særlig  ikke  den idrettshumoren. Den er grusom og banal. Fotballkamper er det verste jeg vet, det er best på TV.

– Og  voksne  menn  som  roper  «hipp hipp  heisann  hurra!»   i  17.  maitoget – hva syns du om det?
– Nei-nei-NEI!!! Vær snill, altså. Det går jo ikke an! Nå har barna mine gått på Steiner-skolen så vi har sluppet de ekleste 17. mai- feiringene    med    flagg,    potetløp    og hurrarop og sånt. Det har vært hyggelig samvær med god mat, mer nedtonet.

– Liker du bunad?
– Nei. Jeg syns det er stygt. Hvis en kvinne skal brenne av femti tusen på et klesplagg så   syns   jeg   heller   hun   burde   bruke pengene på noe stilig fra Chanel eller noe  sånt. Ikke en sammensnurpa stakk som får deg til å se ut som ei bollemor fra landet.

– Liker du ikke noe?
– Joda, jeg liker hyggelig  samvær  medvenner. Uten allsang, dans og lek.