Flinke folk i MIK-klassen (2016 – 2017)

Her er bloggene til elevene i MIK-klassen. Oppgaven var nyhetsanalyse:

Her er hele oppgaveteksten:

I denne oppgaven skal du analysere nyhetsbildet nasjonalt eller globalt. Det vil si at du tar utgangspunkt i norske medier og deres nyhetsdekning. Dere jobber parvis.

Tid: To skoletimer – frist 19.10.2016
Presentasjon: på egen WP-blogg som hypertekst med illustrasjoner
Vurdering: Godkjent med kommentar
Du kan velge mellom følgende temaer:
• Hvordan kvinner blir presentert i nyhetsbildet
• Hvordan ungdom blir presentert i nyhetsbildet
• Hvordan et land eller en verdensdel blir presentert i nyhetsbildet
• Hvordan én spesiell nyhet blir presentert i ulike medier
• Hvor vesentlig nyhetene i nyhetsbildet er en dag
• Hvilke nyheter fra verden der ute som er i nyhetsbildet
• Fritt valgt tema

Ut fra valgt tema velger dere en problemstilling som dere vil belyse.

Analysemodellen:
Husk at det ikke er nok å fortelle hva dere har funnet ut. Det er først når dere ser på hvorfor og virkning at det blir en analyse.

Aktuelle kilder:
A- tekst: Dere har tilgang til mange av de trykte avisene i Norge gjennom denne tjenesten. Dere finner A-tekst i fagrommet vårt på Its Learning

Publisert i Ikke-kategorisert | Skriv en kommentar

Meg om meg …

Dette er min besvarelse på oppgave 1 i PTF foto

Første bilde er selvportrettet, tatt med et Nikon D80. Kameraet balanserer på hjelmen min, det er nok derfor jeg ser litt bekymret ut .

DSC_0078Jeg er en utpreget familiemann og farfar. Matilda, barnebarnet mitt, er fotografert jevnlig siden hun ble født.

DSC_1943

Jeg er glad i musikk og konserter – her er Honningbarna fra Youngwood 2012.

DSC_8239

Jeg er glad i å reise – hver høst er vi på fjellet; her er et panoramabilde fra Valdresflya.

Valdresflya_01

Men mest av alt liker jeg Toscana i Italia. Her fra en bakgate i Firenze.

DSC_9716

mmm

Publisert i Foto | Skriv en kommentar

Westerdals kompetanse – Grafisk design

Høsten 2013 fulgte jeg et kurs hos Westerdals kompetanse, i grafisk design. Kursleder var Cathrine Brandt og opplegget besto av seks samlinger med et felles design-prosjekt. Det vil si, noen kom med individuell oppgaver som de fikk diskusjon og tilbakemelding på …

Etter noen innledende diskusjoner om valg av tema gikk vi for å jobbe med en supperestaurant med mulighet for take-away; slik at emballasjedesignet ble det viktigste.

Fase 1 – moodboards

moodboard-1

 

Første moodboard – fornøyd med fargene. Men det trekke rliksom ikke i noen gitt retning.

moodboard-2 Andre moodboard – inspirert av Teddy’s Softbar og div. Vardøen-konsepter.

logo.1950sSkisse til logo – basert på farger og moodboards

skisse.kylling

skisse.ert

 Skisse av boks og lokk for kyllingsuppe og ertesuppe …

rund.boks4skisse.avokadoskisse.tomat

Men så endte jeg her … Jeg forlot femti-talls Diner-estetikken og gikk for noe mer moderne …

over.disk
Jeg er ingen 3D-designer – men jeg fikk lyst til å lage en 3D-modell og sette den i rom for å kjenne litt på troverdigheten til løsningen. Her er lokket laget i Illustrator mens resten er laget i Photoshop. Lobbyen i bakgrunnen er helt tilfeldig. Jeg trengte fargene som kontrast.

Publisert i Design, Egenutvikling | Skriv en kommentar

A Personal Journey with Martin Scorsese Through American Movies (1995)

DVD-coverA Personal Journey with Martin Scorsese Through American Movies fra 1995 er en lærebok i film. Han viser til en masse B-filmer i tillegg til alle de kjente – særlig er epoken under senator McCarthy forsynt med eksempler på regissører som bruker B-filmens frihet og estetikk til å ta til motmæle.

Du kan se serien på YouTube, start her >>
Eller kjøpe den (3 timer 44 min), Platekompaniet >>

Her er ei liste over alle de filmene som Scorsese viser til i løpet av de tre delene som serien er delt inn i. Jeg jobber med å lenke titlene til IMDB:

The Great Train Robbery (1903)
The Musketeers of Pig Alley (1912)
Death’s Marathon (1913)
Cabiria (1914)
The Birth of a Nation (1915)
Regeneration (1915)
Intolerance: Love’s Struggle Throughout the Ages (1916)
Broken Blossoms or The Yellow Man and the Girl (1919)
The Ten Commandments (1923)
7th Heaven (1927)
Sunrise: A Song of Two Humans (1927)
The Crowd (1928)
The Cameraman (1928)
The Wedding March (1928)
Anna Christie (1930)
The Big House (1930)
Her Man (1930)
The Public Enemy (1931)
Scarface (1932)
Hell’s Highway (1932)
42nd Street (1933)
Gold Diggers of 1933 (1933)
Wild Boys of the Road (1933)
Footlight Parade (1933)
The Scarlet Empress (1934)
Gold Diggers of 1935 (1935)
Stagecoach (1939)
Mr. Smith Goes to Washington (1939)
The Roaring Twenties (1939)
The Great Dictator (1940)
High Sierra (1941)
Citizen Kane (1941)
Sullivan’s Travels (1941)
The Magnificent Ambersons (1942)
Cat People (1942)
Shadow of a Doubt (1943)
I Walked with a Zombie (1943)
Double Indemnity (1944)
Meet Me in St. Louis (1944)
Detour (1945)
Leave Her to Heaven (1945)
Scarlet Street (1945)
Duel in the Sun (1946)
The Red House (1947)
T-Men (1947)
I Walk Alone (1948)
Letter from an Unknown Woman (1948)
Raw Deal (1948)
Force of Evil (1948)
My Dream Is Yours (1949)
Colorado Territory (1949)
It’s a Great Feeling (1949)
She Wore a Yellow Ribbon (1949)
Samson and Delilah (1949)
Deadly Is the Female (1950)
The Furies (1950)
Outrage (1950/I)
A Streetcar Named Desire (1951)
The Bad and the Beautiful (1952)
The Naked Spur (1953)
Pickup on South Street (1953)
The Band Wagon (1953)
The Robe (1953)
Crime Wave (1954)
Johnny Guitar (1954)
On the Waterfront (1954)
Silver Lode (1954)
A Star Is Born (1954)
East of Eden (1955)
Kiss Me Deadly (1955)
Land of the Pharaohs (1955)
The Phenix City Story (1955)
All That Heaven Allows (1955)
The Man with the Golden Arm (1955)
The Searchers (1956)
Bigger Than Life (1956)
The Ten Commandments (1956)
The Tall T (1957)
Sweet Smell of Success (1957)
Forty Guns (1957)
The Left Handed Gun (1958)
Murder by Contract (1958)
Some Came Running (1958)
One, Two, Three (1961)
Advise & Consent (1962)
Lolita (1962)
Two Weeks in Another Town (1962)
Shock Corridor (1963)
America, America (1963)
The Fall of the Roman Empire (1964)
The Naked Kiss (1964)
Bonnie and Clyde (1967)
Point Blank (1967)
2001: A Space Odyssey (1968)
Faces (1968)
Directed by John Ford (1971)
The Godfather (1972)
Barry Lyndon (1975)
All That Jazz (1979)
Unforgiven (1992)

Publisert i Film og TV-serier | Skriv en kommentar

Ny York, Ny York !

Bli med på bydelsvandring på nedre Grünerløkka
lørdag 10. september 2011 kl. 14-17

Ny York er oppnavnet på den lille delen av byen som ligger vest for Markveien og sør for Nordre gate på nedre Grünerløkka. Her ble det smelt opp boliger i et amerikansk tempo på slutten av 1850-årene. Den dag i dag ligger gateløpene slik de ble staket ut den gangen, men de fleste husene er fra 1890-årene og 1980-årene. I området ligger de tre borettslagene Torvbakkgata, Korsgata og Stolmakergata, alle oppført av OBOS i 1980-årene. De er alle tre med på å eie og drive Grendehuset i Korsgata 16, et bevaringsverdig trehus fra 1858.

Lørdag 10. september tar Lars Alldén oss med på en vandring i denne delen av byen. Han har vært med på å skrive boka ”Et ganske ungt borettslag på Grünerløkka. Korsgata borettslag 1985-2010” og har fått fram mange interessante historier om Ny York.

Start kl. 14 fra Ankerbrua / Søndre gate.

Stopp i Jødebakken og Markveien. Vi får høre om arkitektplanene for Torvbakkgata og de andre borettslagene i Ny York. En titt inn i Øvre gate 7, restene av det gamle metallstøperiet og Korsgata 5, det nye huset som fikk Oslo bys arkitekturpris 2010.

Ned Korsgata til Nedre gate og den gamle tekstilfabrikken Indigo og Ny York barnehage. Forbi stedet der Stolmakerens hus lå og bort til Oslos eldste brusted ved Grünerbrua og til Nedre Foss gård som ga byggegrunn til hele løkka. Forbi Nordre gate 2 der det ble krevd brutoll og solgt melk fra kuer på bås.

Vi ser på Øvre gate 2b som var Grünerløkkas første folkeskole og på Stolmakergata 8. Vi går inn på tunet til Stolmakergata borettslag og fortsetter denne gata fram til en av løkkas eldste butikker, Ramona Skosalon. Ut mot Markveien ligger en tidligere slakterbutikk som røkte sine egne pølser i bakgården. På hjørnet av Korsgata og Markveien ligger både den tyrkiske butikken Mevlana Frukt og Grønt og det praktfulle bydelshuset som Morgenstierne og Eide tegnet for Kristiania kommune. Siste stopp blir i gårdsrommet til Korsgata borettslag.

Arrangører er borettslagene i Korsgata, Stolmakergata og Torvbakkgata.

Velkommen til Ny York!

 

Publisert i Nabolaget | Skriv en kommentar

– Klimaet har Frp mye av skylda for

Rer Fugelli - foto

FIENDEBILDER:
Medisinprofessor Per Fugelli etterlyser en nasjonal kampanje mot hets av muslimer.
FOTO: ARNE OVE BERGO

– Breivik er blitt til på bakgrunn av et klima som vi alle har bidratt til. Nå skal vi jobbe sammen mot byggingen av fiendebilder, og for å gjøre slike som Breivik til fremmedlegemer – på isolat, sier professor i samfunnsmedisin Per Fugelli.

• METTE KARLSVIK — fra Dagsavisen 26. juli 2011

– Gjerningsmannens tanker er ikke blitt til i det tomme rom. De oppsto i et klima av stereotype fiendebilder, sier Per Fugelli (67) på telefon fra Røst.

– Dette klimaet må Frp ta mye av skylda for. Carl I. Hagen må gjøre det, som snakket om det store Kalifatet, om en påstått muslimsk driv etter verdensherredømme. Man har framstilt muslimer som skumle, farlige, som ute etter døtrene våre. Stortingsrepresentant for Frp, Ulf Erik Knudsen, opprettet Facebooksiden «Vi som ikke vil kjøre med muslimsk drosjesjåfør». Høyre har vært villige til å gifte seg med Frp for å komme i regjering. Høyre må manne seg opp og si at så lenge Frp bærer med seg disse brune, fremmedfiendtlige holdningene så vil de ikke være i regjering, sier Fugelli som ikke bare skylder på politikere. Han mener at vi alle har et ansvar:

– Nesten uten motstand, har vi latt dette få lov til å utvikle seg.

«En drøm fra Disneyland »
20. august i fjor publiserte Aftenposten en kronikk av Frp-politikerne Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde. Tekstforfatterne spør: «Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.» De svarer: «For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler.»

– Hva tenker Fugelli om Aps rolle?

– Stoltenberg og Storberget må være rakryggede symboler mot dette, og ikke frykte å miste velgere til Frp. De har vært altfor usynlige, forsiktige, tafatte, lydløse. De må tørre å si: Vi vil ikke vite noe av islamhets og bygging av fiendebilde. Det har vært en mangel på politisk tydelighet. Vi må tørre å si at denne gjerningsmannen har fått bli til på en klangbunn som alle i samfunnet har vært med på å la utvikle seg. Ingen av oss har vært modige nok til å si ifra.

– Hvordan gjør vi det?

– Vi har hatt nasjonale kamper mot mobbing. Men nå må vi faen meg få nasjonale kampanjer mot hets av muslimer. Barn lærer «stoppmelding» i barnehagen. Fra nå av skal vi bruke stoppmelding hver gang vi er på vei inn i en muslimhets. På den måten skal vi gjøre Breivik til et fremmedlegeme, sette ham i et isolat.

– Hvordan bygge opp folkehelsen?

– Vi skal lære noe av det som har skjedd. Utøya har stått for solidaritet i praksis. Radikal solidaritet, ikke fryktsomt, men likeverdig, har man der innlemmet hverandre i fellesskapet. Dette er noe vi må gjøre som samfunn som helhet. Sammen skal vi ta total avstand mot bygging av slike fiendebilder. Det kan gi en slags mening i det som skjedde. Det vil de som har vært rammet av tragedien like, sier Fugelli.

Ulike fellesskap
Breivik er blant annet tiltalt for å spre frykt i samfunnet. Jon Christian Laberg (61) er professor i samfunnspsykologi ved UiB, og forskningssjef ved Forsvarets institutt for ledelse. Han har forsket på effekten av krig på samfunn. Men aldri Norge.

– Denne typen hendelser er nytt for oss i Norge. Hva slags reaksjon man kan vente seg i samfunnet, vil avhenge av hva som kommer ut av etterforskningen. Er det en gal manns enestående hendelse, eller er han en del av et større nettverk? Svaret på slike spørsmål vil få noe å si for hvordan man forholder seg til dette videre, sier Laberg.

– Men det er ideologi inne i bildet.

– Ja, han er ikke alene. Det sosiale aspektet er veldig viktig og relevant på alle måter i denne saken. Å være sosiale blir vår måte å bekjempe denne typen hendelser på. Vi skal dyrke fellesskap og samhold, og bruke positive midler som vennskap og varme. Da blir vi ikke ofre for frykt og mistenksomhet. Det er dristig og modig å tro at vi skal klare det. Men vi har sett at vi klarer å holde på verdiene selv i sjokk.

– Hvordan mener du at politikerne har reagert?

– Det har vært en fantastisk lærebokdemonstrasjon i hvordan man reagerer som statsledere i en slik situasjon, sier Laberg.

Antisamfunn
– Handlingen er ekstremt antisosial og uempatisk. Dette virker intelligent, og gjennomført og planmessig utført, sier Per Grøndahl, rettspsykolog og med doktoravhandling i rettspsykiatri. De siste døgnene har han fulgt med. Men han har problemer med å ta det inn. Det tok den erfarne rettspsykologen lang tid å skjønne hva som skjer. Og forståelsen har bare så vidt begynt, mener Grøndahl.

– Nå skal eksperter komme med en observasjon av ham. Jeg er motstander av å karakterisere hans patologi før etter grundig undersøkelse. Forsvarer har gitt en edruelig og sterk beskrivelse av gjerningsmannen. De beskrivelsene har jeg fulgt med stor interesse, sier Grøndahl som har vært sakkyndig rettspsykolog i et hundretall straffesaker som handler om ildspåsettelse, sedelighet, og selvsagt mye mer. Han har da ofte med seg en annen psykologspesialist eller psykiater. Jobben deres er å finne ut om tiltalte er strafferettslig ansvarlig, for å se om han er psykotisk, har mistet taket på virkeligheten eller er sterkt handikappet. Grøndahl vil ikke svare på spørsmålet om han kan bli bedt om å være sakkyndig i denne saken, eller om han vil ta oppgaven på seg hvis han blir spurt.

– Har du sett lignende?

– Jeg har sett lignende ting. Men det er en helt annen skala. Ingen ting er sammenlignbart med denne saken, sier Grøndahl.

mette.karlsvik@dagsavisen.no

 

Publisert i Debatt | 7 kommentarer

En folkefiende

Trond Blindheim

Fra Dagsavisen 25. juni 2011
Sissel Hoffengh
Mimsy Møller (foto)

Trond Blindheim ble møtt med hat da han slaktet TV-programmet «Hurtigruten – minutt for minutt», og sa han syntes norske småbyhavner er stygge. – Det er som om jeg har gitt hele landet finger‘n, sier Blindheim.

Tirsdag raljerte han vilt i Dagbladet over TV-eksperimentet    som   har   fengslet seere   langt  utover   Norges   grenser. «Hodeløst, platt, intetsigende, stygt og dørgende kjedelig» var hans dom. Nå har Blindheim fått kjenne på livet som folkefiende.

–  Nå  er  «Hurtigruten»  slutt,  er  du lettet?
– Nei, jeg har jo ikke sittet og sett hele tida, så det berører meg ikke.

– Hvordan har uka di vært?
– Jeg har åpenbart truffet en nerve, det har rast inn mail der jeg er blitt beskyldt for å være både fascist og kommunist og det som verre er. Det er som om jeg har gitt hele nasjonen finger‘n, og det var jo ikke meningen.

– Er du ikke stolt av landet ditt?
– Jo. Jeg har reist med Hurtigruten seks ganger og har skrytt offentlig av både den   og   kysten   vår   mange,   mange ganger. Det er det folkelige aspektet ved programmet jeg ikke kan tåle. At folk må holde hverandre i hendene og hoie. Det er pinlig når voksne folk blir kollektivt elleville.  Jeg  vet  det  er  sånt  som  gir småbarn en følelse av tilhørighet. Men jeg er et voksent menneske og har ikke behov for det. Folk skal IKKE få se meg heftig og begeistret!

– Hvorfor   er  du  så  redd  for  å  vise begeistring?
–  Jeg  liker  å  være  begeistret,   men trenger ikke vise det ved å stå og hoppe opp og ned sammen med hundre andre i allværsjakker, mens et janitsjarkorps i stygge, ketsjupflekkete uniformer står og spiller mellom gule konteinere på et grelt havneområde. Det er folkefest jeg er allergisk mot. Skal du først vise fram noe, så vis noe fint.

– Forresten, jeg er ikke helt kategorisk. Som Beatles-fan på min hals vet jeg at  John  Lennon  og  Paul  McCartney møttes da Lennon spilte på en folkefest i  regi  av  kirken.  Den  festen  har  noe sakralt over seg, der skulle jeg gjerne vært til stede.

– Du syns nordmenn er selvopptatte  og selvgode?
– Ja, altså – det brenner under ræven på halve EU og så sitter vi og ser på stillestå- ende bilder av vår egen kyst og noen «norskiser»  som  veiver  med  flagg  og vinker. Nordmenn tror de er viktigere enn de egentlig er!   Vi har lange kulturelle tradisjoner for å være innadvendte, og selvopptatte, både i litteraturen og ellers. Du ser det i tabloidene – utenriksstoffet skrumper inn og det norske blir større. Jeg husker det spesielt godt da jeg satt på flyet hjem fra Boston etter å ha studert der. Vi fikk utlevert norske aviser og på Dagbladets forside var det et digert bilde av Sputnik med rullings i munnviken og nyheten om at han hadde solgt rekordmange kassetter. På VG var det Carola som skulle ha pisket to jenter på et hotellrom i forbindelse med noen sektgreier. Og jeg tenkte umiddelbart – I‘m back!

– Men dere bergensere er berømt for patriotisme, er du utstøtt fra Bergen nå?
– Nei, men venner og familie i Bergen er dypt uenige med meg. Moren min ringte fra cruise i Syd-Europa og sa: «Trond, du må ikke reise utenlands til noe EU-land nå, for de kommer aldri til å slippe deg inn i Norge igjen».

–  Du er sosiolog, syns du ikke «Hurtigruten»-programmet var interessant som et sosialt eksperiment?
– Nei, det var bare pinlig. Forresten, siste dagen ringte noen venner og ba meg skru på TV. Da sto jeg og så på med telefonen på øret og så dem vinke til meg. Du kan si jeg nok så lyset i noen minutter,  for da skjønte jeg brått hva dette egentlig dreide seg om. Jeg kan bare ikke fordra  sånn en-to-tre – nå-skal-alle-være-med- opplegg.

– Så du er allergisk  mot folk  og  fest,  hva  skjer hvis jeg sier OL-floka?
– Da grøsser jeg langt inn i sjela. Og tenker med gru på     vadmelsligaen      og husflidpolitiet.  Og sånne næringslivsledere som kler på  seg  stygge  vadmels- plagg og baner seg vei i et  hav av flagg og hurrarop og liksom leker at de er folkelige. Det er kvalmt. Jeg skulle ønske man kunne samlet hele bunten og sluppet dem ut av et fly i en diger vadmels- ballong  og latt dem lande  i honnør  på bakken foran kongen og dronningen. Det hadde vært spektakulært!

– Hva med VM-elgen, 17. mai og hånd- balljentesangen «Vi  er  jentene  med godt humør»?
–  Jeg  orker  det  ikke!  Særlig  ikke  den idrettshumoren. Den er grusom og banal. Fotballkamper er det verste jeg vet, det er best på TV.

– Og  voksne  menn  som  roper  «hipp hipp  heisann  hurra!»   i  17.  maitoget – hva syns du om det?
– Nei-nei-NEI!!! Vær snill, altså. Det går jo ikke an! Nå har barna mine gått på Steiner-skolen så vi har sluppet de ekleste 17. mai- feiringene    med    flagg,    potetløp    og hurrarop og sånt. Det har vært hyggelig samvær med god mat, mer nedtonet.

– Liker du bunad?
– Nei. Jeg syns det er stygt. Hvis en kvinne skal brenne av femti tusen på et klesplagg så   syns   jeg   heller   hun   burde   bruke pengene på noe stilig fra Chanel eller noe  sånt. Ikke en sammensnurpa stakk som får deg til å se ut som ei bollemor fra landet.

– Liker du ikke noe?
– Joda, jeg liker hyggelig  samvær  medvenner. Uten allsang, dans og lek.

Publisert i Debatt | Skriv en kommentar

Stakkars mann!

syd24c93
Foto: NTB Scanpix

I 2007 fikk Lillebjørn Nilsen Oslo Byes Vel pris; Bypatrioten for sin visekunst. I 2005 mottok han Oslo bys kulturpris for 2004, bl.a. med begrunnelsen: «Lillebjørn Nilsen er den visekunstneren som mer enn noen andre har bidratt til Oslos kultur og dens selvforståelse, identitet og stolthet som storby, i den grad at enkelte uttrykk fra hans tekster har gått inn som alminnelige uttrykk i vårt språk.»

Nå må jeg først få understreke at jeg er stor fan av Lillebjørn, og ihuga Oslo-, Bøler- og Grünerløkka-patriot. Men mitt forhold til Lillebjørn stemmer ikke helt med betingelsene for de foran nevnte prisene. Første gang jeg opplevde Lillebjørn var som halvparten av The Young Norwegians (+ Bjørn Morisse) i 1967, i aulaen på Bøler skole. Ikke at jeg var i stand til å formulere denne erkjennelsen dengang, jeg var jo bare 11 år, men det jeg likte var den kule omgangen med tradisjonell norsk visekultur. Ikke en ironisk lusekoftedistanse, men en munter, respektfull og framfor alt ikke-museal omgang med dette materialet.

Som førstegenerasjons drabantbybarn hadde jeg ikke noe forhold til «Det Norske», slik det avkreves av dagens «etniske nordmenn». For meg var kuer, stuer med gress på taket, rømme, flatbrød og veier uten asfalt like eksotisk som Kina. Min Bøler-virkelighet stemte mye bedre med de parallelle virkeligheter jeg fikk inn på TV’en; om hvordan jevnaldrende hadde det i Stockholm og London. Jeg var allerede dengangen en verdensborger, helt uten noen form for «etnisk» selvbilde.

Det er noe av denne muntre tilnærmingen til «En friar uti garde» og Ola Tveiten som tiltalte meg. Og senere, da Lillebjørn reiste ut i verden så skrev han viser om Stockholm, København, Hellas, Hamburg, Paris, Sioux Falls, New York osv, som en annen Evert Taube. Og innimellom alt dette kom tekster som definivt er knyttet til trubaduerens oppvekst og kjærlighet til Oslo. Men summen fikk meg aldri til å se på Lillebjørn som en Oslo-poet! Her må vel både Joachim Nielsen (Jokke) og Lars Lillo Stenberg nevnes som langt mer konsekvente Oslo-poeter.

I forbindelse med en av de nevnte prisene var Lillebjørn gjest hos Hans Olav Brenner i Store Studio. På meg virket det som Lillebjørn var litt brydd over denne merkelappen «oslopatriot». Han prøvde å legge til at han hadde jo skrevet om mye annet også … Til Aftenposten sa Lillebjørn i 2007 «— I min kunst, i min litteratur, er ikke Oslo det eneste som forekommer. Jeg har et forhold til hele landet, jeg har sunget om veldig mange andre byer og. Jeg tror nok Norge er et veldig sånn heimstadland, det er kanskje til og med et klanland. Vi har liksom vendt oss til at alle kunstnere er fra et sted, og at kunsten har noe med stedet de er fra i seg. Selv om Ivar Aasen bodde i Teatergata, har folk vanskelig for å ta ham som en oslodikter.»

Jeg har ikke noen fullstendig oversikt over Lillebjørn Nilsens produksjon. Han har tolket og sunget tradisjonsmateriale og andres materiale. Han har laget utrolig fine norske oversettelser fra andre språk; Eksempel: «Byen som jeg kjente som min» (The Town I Loved So Well, Phil Coulter), og noen mer humoristiske som «Hei Knut» (Hey Jude). Også har han skrevet helt selv. På Lillebjørns nettsted finnes en prioritert liste som inneholder 123 titler. Av disse kan ni sies å være Oslo-viser:

  • Luse-Frans
  • Bysommer
  • Tanta til Beate
  • Alexander Kiellands Plass
  • Crescendo i gågata
  • Far har fortalt
  • God natt Oslo
  • Stilleste gutt på sovesal 1
  • Blues når du var 15
Crescendo og Stilleste gutt har ingen klare referanser akkurat til Oslo, det kunne vært andre byer. Men det er vel særlig «Alexander Kiellands Plass» som er veldig personlig, og «Bysommer» som er mest Oslo. Uansett så blir Oslo-delen veldig liten i forhold til mannens totale produksjon. Og for meg vil Lillebjørn alltid være oslogutten som dro ut i verden, skrev sanger om Camembert i Paris, Egeerhavet og København. Og som lengtet hjem.
Publisert i Prate, prate | Skriv en kommentar

Hjernen er alene. Men hvor er den?

delillos4-minioya

NRK annonserer for tiden «Hjernen er alene – 25 år med deLillos» (14.12.2010), hvor de kaller dobbeltalbumet for «et av Norges første dobbeltalbum». En karakterstikk som viser at NRK ikke vet hvordan man bruker, f.eks, Google til å gjøre en helt enkel research. Et raskt søk på ordet dobbel-LP viser at i det minste følgende norske dobbeltalbum/dobbelt-LP’er er utgitt før «Hjernen er alene» (1989):

  • Friendship, Junipher Greene – 1971 (regnet som Norges første dobbeltalbum)
  • Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund 1971, div. artister – 1971
  • Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund 1972, div. artister – 1972
  • Einar Schankes Gledeshus, Inger Jacobsen – 1974
  • Det går ingen veier tilbake, Jens Book-Jenssen – 1975
  • Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris, Lars Klevstrand – 1975
  • Så lenge skuta kan gå, Lasse Kolstad – 1975
  • Ridderslag, div. artister – 1976
  • 11.12.75, Prudence – 1976
  • Leve Patagonia, Ketil Bjørnstad – 1978
  • Jeg har mitt hjerte i Oslo, div. artister – 1979
  • 30-årskrigen, Ketil Bjørnstad og Stavangerensemblet – 1981
  • Dains me mæ, Age Aleksandersen – 1982
  • Kalde øl og heite jenter, Lars Martin Myhre – 1985

Dette skulle tilsi at «Hjernen er alene» i beste fall er ned på 15-plass. Og da har jeg ikke tatt med jazz, klassisk og barneplater. Selv om vi trekker fra de fire utgivelsene med «div. artister». Så blir betegnelsen «En av Norges første» en smule pompøs.

Publisert i Prate, prate | 2 kommentarer

Inger Helén og Simen: 50+50=100

Inger Helén og Simenbror ble behørig feiret (omsider) lørdag 16. oktober. Begge har rundet de femti tidligere i år (juni og august), men først nå var det prakisk å samle hele slekta … Alle var glade, mette og førnøyd da kvelden var over.

Bildene kan du sjekke ut her:

Silje var kveldens toastmaster

Og den obligatoriske bursdagssangen ligger på YouTube:

Publisert i Familie | 1 kommentar