Søtt, salt og syrlig

En Göteborgstur.

Etter innbydelse fra Gøteborg syndikalistiske kvinneklubb fikk to av kvinnegruppen Samholds medlemmer valutalisens for å reise til deres møte den 24. mars. Vi reiste lørdag morgen og ble mottatt av de svenske kamerater med en hjertevarm elskverdighet. 

På stasjonen sto kamerat Masén og tok imot oss. Med trikken reiste vi til Karin Olsson, kvinneklubbens formann. Åke – hennes mann er formann i Gøteborgs L. S. 

Om kvelden ble vi med Åke på fest i Ungdomsklubben. Der traff vi selvfølgelig på mange kamerater fra alle le grupper. Det var en masse prektig ungdom der, og Rakel og jeg ønsket oss at vi hadde hatt om bare halvparten i et norsk ungdomslag. Vi fikk kaffe og smørgås, og ellers var det dans. Der traff vi mange kjekke kamerater. 

Søndag formiddag gikk vi til kameratmøtet. Det ble holdt i Ungdomsklubbens faste lokale. Her var møtt opp kamerater fra Kvinneklubben, ungdomsklubben, barnelaget og Gøteborgs L. S. Gjester fra Karlstad og Borås samt vi to fra Oslo. Internasjonalen ble sunget på svensk og norsk. Karin ble valgt til dirigent. Og jeg må si hun var stillingen voksen. Først på dagsordenen ble ordet gitt til «norska kameraterna». Jeg fortalte litt fra både før, under og etter krigen, så godt jeg kunde, og tilhørerne fulgte oppmerksom med. Så kom en innledning av en kvinnelig ungdomsklubbist. «Hva skal kvinnen gjøre for å bevare freden.» Det var en flott innledning, og den ble fulgt av en livlig diskusjon, da det var representanter for alle alderstrinn til stede. Etterpå var det kaffe og smørgås. Og nå kom vi riktig i ilden. Vi fikk spørsmål om alt mulig og især om denne elendige tomatbåten*. 

Les hele artikkelen

---

Er alle ikoner ikoniske?

I en tid hvor ordene i seg selv tydeligvis ikke har nok tyngde, svulmer journalistikken og andre tekster over av katalyserende anekdoter og begreper som skal forsterke og tydeliggjøre. Disse katalysatorene har en tendens til å spre seg og smitte. Et sånt ord er ikonisk. Det er ikke grenser for hvem, hva eller hvilket som skal være ikonisk. Noen ganger har begrepet sin berettigelse – men for det meste dekker det over de mer infantile formene; sjempefin, sjempeberømt eller sjempesjent.

Aller først – hva betyr ikonisk, sånn egentlig? Ikonisk kommer av ikon, som er avledet av det greske eikon som betyr bilde. Opprinnelig ble adjektivet ikonisk brukt om statuer i kroppstørrelse, altså 1:1, avbilding av virkeligheten. Til forskjell fra statuer overstørrelse (kolossalstatue) eller understørrelse helt ned til miniatyrer. Senere, og spesielt innenfor den ortodokse kirka, ble ikoner kjent som avbildninger av de hellige martyrene og hellige handlinger. Disse ikonene er bygget opp etter regler for symbolikk og komposisjon. Det mest karakteristiske er at de så godt som alltid er dekorert med bladgull. 

Disse reglene er kjent som ikonografi – som betyr bokstavelig «skrive med bilder» og kommer fra gresk eikon (bilde) og gráphein (å skrive). Vi kan tolke hvilke hellige martyrer eller handlinger ikonet forteller om ved karakterens gester og attributter. Har skjegget mann en bok i venstre hånd (attributt) og holder fra to finger (gest) med høyre er det Jesus. To fingre står for orator (jeg taler). En gest som stammer fra senatet i Rom, der den som talte til enhver tid gjorde denne gesten. Johannes døperens attributt er korset og gesten en finger opp. Og gjerne med sitt eget hode på et fat – i tillegg til det som sitter på skuldrene.

Les hele artikkelen

---

Sommeren er svensk!

Sommeren er Malin Melkersson, Tjorve, Pelle, Teddy, Freddy og alle de andre på Saltkråkan. Sommeren er Madicken som hopper fra taket med en paraply som fallskjerm. Tjorven som ber Gud om lov til å ta et stykke til med bløtkake – og tar selv rollen som den allmektige og gir sin godkjenning. Sommeren er Idas sommarvisa, dans kring majstången, sild, nubbar og räkmacka på Kaffedoppet i Strömstad. Etterfulgt av budapestkake til kaffen.

Det er flere grunner til at vi i vår familie er såpass svenske av oss. For det første har vi en svenskfødt svigerdatter, med en solid famile i Göteborg. Som vi besøker fra tid til annet – ikke minst i midtsommarhelgen. For det andre hadde vi sommarstuga i Bohuslän, Longenäs ved Iddefjord, fra 1974 til 2010 – noe som ble sommerens paradis for to generasjoner.

Men mer enn dette skyldes det SVT. For oss som har levd en stund var det ikke sånn at vi bare hadde en TV-kanal før jappetida og dereguleringen av kringkastningsmonopolet. Allerede før NRK startet med sine faste sendinger hadde noen av oss svensk fjernsyn, og fra 1960 hadde vi to kanaler og på 1970-tallet kom sogar SVT2.

Min teori er at folk slutta å se på svensk fjernsyn etterhvert som tilbudet ble utvidet med Sky Channel, TV3, TV Norge osv. Også begynte yngre generasjoner og tro på de mørke fortellingene om den gang det kun var en kanal… Nå sendt jo NRK mye svenskprodusert. Så selv folk i Norge uten svenskeantenne kjenner det meste av Astrid Lindgrens verden. I det minste Saltkråkan og Pippi. …

Les hele artikkelen

---

Hva er kvernsteinens signifikans?

I hele mitt voksne liv har jeg undret meg over legenden om St. Hallvard, den unge bolde arvingen til Husaby i Lier som ofret livet i en eplekjekk disputt med eldre sambygdinger som var i ferd med å begå et justismord på en gravid trellkvinne. Ikke at disse kjennsgjerningene i seg selv volder meg mye hodebry, men at da voldsmennene skal skjule sin udåd så tar det den første tunge gjenstanden de finner i fjæra i Drammensfjorden; en kvernstein (!) For hvor stor er sannsynligheten for at det ligger en kvernstein å slenger på stranda. Jeg antar at dette ikke er et redskap som mobben dro rundt på, sånn i tilfelle de skulle senke et lik i fjorden.

Bibelens møllestein

Legenden er forklart og utlagt på ulike vis opp gjennom årene. I en artikkel om et sommerspill om St. Hallvard i Oslo kommunes informasjonsavis “Oslo/Nå” fra 2004 skriver Signy Svendsen at liket ble senket i fjorden “bundet til steiner” – men at disse steinene i den senere legenden er blitt til “bibelens møllestein”. Uten at bibelen er veldig klar på hva en møllestien eller kvernstein symboliserer …

Foto: Petter Andresen. I de fleste framstillinger av St. Hallvard er han en voksen mann. Til tross for at legenden forklarer ham som en yngling. Dette relieffet, over inngangen til Oslo lysverkers gamle trafostasjon i Hausmannsgata 16 er imidlertid et unntak.

Les hele artikkelen