Søtt, salt og syrlig

Sommeren er svensk!

Sommeren er Malin Melkersson, Tjorve, Pelle, Teddy, Freddy og alle de andre på Saltkråkan. Sommeren er Madicken som hopper fra taket med en paraply som fallskjerm. Tjorven som ber Gud om lov til å ta et stykke til med bløtkake – og tar selv rollen som den allmektige og gir sin godkjenning. Sommeren er Idas sommarvisa, dans kring majstången, sild, nubbar og räkmacka på Kaffedoppet i Strömstad. Etterfulgt av budapestkake til kaffen.

Det er flere grunner til at vi i vår familie er såpass svenske av oss. For det første har vi en svenskfødt svigerdatter, med en solid famile i Göteborg. Som vi besøker fra tid til annet – ikke minst i midtsommarhelgen. For det andre hadde vi sommarstuga i Bohuslän, Longenäs ved Iddefjord, fra 1974 til 2010 – noe som ble sommerens paradis for to generasjoner.

Men mer enn dette skyldes det SVT. For oss som har levd en stund var det ikke sånn at vi bare hadde en TV-kanal før jappetida og dereguleringen av kringkastningsmonopolet. Allerede før NRK startet med sine faste sendinger hadde noen av oss svensk fjernsyn, og fra 1960 hadde vi to kanaler og på 1970-tallet kom sogar SVT2.

Min teori er at folk slutta å se på svensk fjernsyn etterhvert som tilbudet ble utvidet med Sky Channel, TV3, TV Norge osv. Også begynte yngre generasjoner og tro på de mørke fortellingene om den gang det kun var en kanal… Nå sendt jo NRK mye svenskprodusert. Så selv folk i Norge uten svenskeantenne kjenner det meste av Astrid Lindgrens verden. I det minste Saltkråkan og Pippi.

Men for oss som var unger på 1960-tallet og hadde svenskeantenne, ble den kulturelle dannelsen endret i en østlig retning; Vi så «Kalle Anka och hans vänner önskar God Jul» på SVT fra 1960. NRK kom ikke i gang med dette før i 1979. NRK har, i motsetning til SVT, hatt noen opphold. Men enda viktigere er det at SVT bruker de originale svenske dub-versjonene, sånn at vi får Beppe Wolgers som både bjørnen Baloo og Lille John.

SVT hadde også Julkalendern fra og med samme året. Og det var julekalender med både lucköppning og klistermärken – tenke seg til! Men så var konseptet alt kjent fra Sveriges Radio. NRK plukket opp ideen med  julekalender først i 1979. Uten lukeåpning og uten klistremerker: Jul i Skomakergata var akkurat så sukkersøt og ufarlig som alle norske julekalendere har vært siden. Med noen få hederlige unntak: Kristiania magiske tivolitheater, Vertshuset Den Gyldne Hale og Olsenbanden jr. – Første kupp.

Og mens SVT lager en ny julkalender hvert år har NRK sendt repriser og har til sammen kun produsert 17 julekalendere på 44 år. Uten lukeåpninger og klistremerker. Også har SVT holdt et litt høyere nivå og apell også til de hardt prøvede foreldre som gjerne skal holde tritt med det ungene ser på. (ikke?) Gumman som blev liten som en tesked fra 1967 med Birgitta Andersson i hovedrollen ble så populær at det i 1973 kom en ny serie med samme skuespillere, men i farger. Denne serien gikk i vanlig sendetid og var altså ikke en julekalender. Og altså basert på Alf Prøysens eventyr.

På 1970-tallet fulgte vi nyheten på SVT framfor NRK. Ikke minst siden Sverige hadde en annen holdning til vietnamkrigen. Ikke var de medlem av NATO også hadde de Oluf Palme med et hjerte for internasjonal solidaritet. SVT sendte også Dallas fra 1978 – NRK fra 1992. Uten at det har noe med foran nevnte å gjøre…

All denne TV-tittingen på svensk fjernsyn resulterer i at jeg har en masse populærkulturelle referanser som, da jeg ble voksen, ble klar over at få andre delte med meg. «Jag mår bra! Jag är tuffare enn somliga tror!» og «Jag har närt en kommunist vid min barm!» er replikker som vi i vår familie kan utveksle med mening. «Roger Mooore!» Hasse og Tage, Nöjesmassakern, Hylands hörna, Allan Edwall (altså faren til Emil) synger arbeiderviser, Ernst-Hugo Järegårds monologer, Povel Ramel, Tore Skogmann, Bolibompa, Drutten och Krokodilen, Vilse i pannkakan og Jacob Dahlin – det der er noe av det som de gikk glipp av, de som «bare hadde en TV-kanal».

Sannelig sier jeg eder: Også jula er svensk!

Barndommens jul på Bøler var som nevnt preget av julkalendern på SVT, med lukeåpning og klistremerker. Jeg hadde aldri den svenske papirkalenderen (med klistremerker), men vi fulgte med dag for dag. Og så kom julaften, med Kalle Anka klokka 15.00 og fra 1975; Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton! Som i alle år har vært sendt kl. 19.15.

Men så… Romjulsmorgenene tilhørte SVT. Hver morgen var det Jullovsmorgon med masse tegnefilmer. Husk at vi barna ikke var bortskjemt med så mye tegnefilm vi bare orket. De beste årgangene her var med Trazan Apansson (Lasse Åberg) & Banarne (Klasse Möllberg) – 1976-1982. I Sverige ble dette såpass populært at husbandet fra serien, Electric Banana Band, spilte for full hus på Gröna lund i 2008. Mer enn 30 år senere. Og på nyttårsaften sendte SVT «Grevinnan och betjänten» fra 1969. Mens NRK sendte den samme sketsjen, Grevinnen og hovmesteren, først i 1980. Og da på lille julaften(!)

Jula 2024 tok jeg meg tid til å julekalenderen på SVT. NRK sendte reprise. Snödrömmar (Lopmenïekedassh på sydsamisk). En fortelling med spenning og kunnskapsformidling om sydsamisk kultur og språk – alt annet enn sukkersøtt og moralistisk. Lukeåpning – men ikke engang SVT byr på klistrmerker lengre. 

På julaften begynner vi med NRK; Snekker Andersen og julenissen og Tre nøtter til Askepott, 1973-versjonen med stemmen til Knut Risan(!) Jula er tradisjonsbundet, ikke? Hele dagen er lagt til rette etter TV i sanntid. 15.00 er det tid for Kalle Anka, etterfulgt av Kan du vissla Johanna? – en nydelig kortfilm som SVT har sendt på samme tidspunkt siden 1994. Og så Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton. Og med det har vi dekket inn hele det åndlige spekteret som hører jula til; fra snekkeren (en allegori for Jesus, sønn av Josef) som julenissens alter ego til «att ta från de rika och ge till de fattiga!».

Emil i Lønneberget bekrefter også at julen er svensk. I likhet med Karl-Bertil ser han det sakrale i å gi til de fattige, selv om han tok fra sine egne foreldre som ikke var spesielt rike. Det store tabberaset i Katthult – er så til grader selve julens budskap at all verdens prelater og rike varehuseiere ikke har stort å vise til. Og sånn gikk det til da Emil bød fattighjonen fra Lönneberga fattigstuga på annendagskalas i Katthult: