S – bokstaven, s, 19. bokstav i vårt, 18. bokstav i det greske alfabetet (Σ, σ, i slutten av ord ς). Bokstaven stammer fra det fønikiske alfabet, og det semittiske navnet var samek. Grekerne kalte den sigma, i slekt med ordet sigmos, 'hvesing'. På latin het bokstaven es. Det fønikiske alfabetet hadde enda to tegn for spesielle s-lyder; det ene, med hebraisk navn shin, 'tann', ble ikke brukt av grekerne; det andre, hebraisk tsade, tok noen greske steder med dorisk dialekt opp i sin skrift i formen M. I runealfabetet er s 8. rune i 2. ætt. Runens navn er Sol som betyr sol, eller solkraft, og lydverdien er S.
Germansk navn: Sugil (Sowilo)
Urnordisk: sowilu
Norrønt navn: Sól
Anglosaksisk navn: Sigel
Islandsk navn: Sól
En av de eldste avbildningene av Karl den Store, mellom pavene Gelasius I og Gregor I, fra keiser Karl den Skalletes sakramentarium (ca 870)
Silentium Pro – OpenType
Silentium Pro er et kalligrafisk, moderne typesnitt som er basert på den karolingiske minuskel. (navn etter Karl den store), en håndskriftform fra tidlig middelalder, utarbeidet på tilskyndelse fra Karl den Store og under ledelse av Alkuin fra York. Regnes som den første virkelige skriftnormal. Silentium er designet av Jovica Veljović på slutten av 1980-tallet, er en en nykommer i OpenType-sortimentet til Adobe.
Til venstre: April fra tideboken til Jean, Duc de Berry. Et rikt illustrert kanonisk kalendarium på over 400 sider.
Karl den store (tysk Karl der Große, latin Carolus Magnus, fransk Charlemagne (brukes på mange andre språk, bl.a. engelsk, av og til på norsk), italiensk Carlomagno) (født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra år 771, konge av Lombardia fra 774, og tysk-romersk keiser fra 800. Han var eldste sønn av kong Pippin den yngre av frankerne. Han var stamfar for karolingerne. Karl ble kronet til keiser av Paven i Roma, 1. juledag år 800 e. Kr. Han bodde i Aachen og er begravet i katedralen her. Karlsprisen er oppkalt etter ham.
Karolingisk minuskel spredte seg utover Frankrike og til nabolandene Sapnia, De britiske øyer og store deler av Italia. Skriften har navnet etter Karl d. store (lat.: Carolus Magnus) som var initiativtager til skriftreformen, og satte sin venn og rådgiver Alkuin fra York til å lede reformen. Karl innså fordelene ved en felles skriftnormal i det store frankerriket. Karolingisk minuskel er dermed kanskje den første «designede» skrift. Karolingisk minuskel ble senere forbildet for den såkalte humanistiske minuskel, idet de italienske humanistene på jakt etter klassiske forbilder feilaktig tok den for en gresk og romersk håndskrift.
Karolingisk minuskel bygget på keltiske og angelsaksiske halvuncialer, men var en videreutvikling, og bar mange trekk som vi finner igjen i våre egne små antikvabokstaver: