Ø – 28. bokstaven i det norske alfabetet er norsk og dansk antagelig alene om. Bokstaven Ø i form av en O med en diagonal strek, er så vidt jeg vet, kun brukt i dansk og norsk. Den tilsvarende bokstaven i svensk er ö. Bare den eldre runerekken har et særlig o-tegn, de yngre runer bruker samme tegn for u og o. Runens navn er Odal, og betyr odel, arv, eiendom. Lydverdien er O.
Den diagonale tverrstreken er egentlig et diakritisk tegn, men for norske og danske språkbrukere er den gått inn og gitt oss en egen, selvstendig bokstav. For dansker og nordmenn er bokstavens design blitt hverdagslig, og det er ikke så lett å se at tverrstreken er et fremmedelement i forhold til bokstavens øvrige strekmønster. På samme måte som for å har bokstaven o – særlig i antikvaskriftene– et strekmønster som utgår fra den kalligrafiske formen med mer eller mindre kontrast i strekbildet. Dette kalligrafiske preget fins vanligvis ikke i tverrstreken – den er kommet til senere. For andre enn nordmenn og dansker ser antagelig tverrstreken like påklistret ut som mange diakritiske tegn gjør for oss på bokstaver vi ikke er vant til.
Germansk navn: Utal (Othala)
Urnordisk: oþila
Norrønt navn: Oðal
Anglosaksisk navn: Otael (Ethel)
Islandsk navn: Óðal
Omnia – OpenType (PostScript Flavored)
Omnia ble designet i 1990 av kalligraf Karlgeorg Hoefer for Linotype som en del av Skrifter før Gutenberg-serien. Denne skriften er basert på uncial hand, den karolingiske minuskel som ble brukt mellom det tredje til niende århundre. Uncial-formene er enkle og avrundet, og gjorde raskt og enkelt ved å holde pennen med en liten vinkel.
Fra 300-tallet var produksjonen av bøker sterkt økende, ikke minst innenfor den raskt voksende kirken i romerriket. Det skapte behov for en mer effektiv og funksjonell bokskrift. Den tradisjonelle romerske bokskriften var rustica, men nå ble den gradvis fortrengt av en rundere bokstavform som både var raskere å skrive og lettere å lese, uncialen. Til å begynne med var uncialen skrevet med en skråstilt bredpenn, og aksen i bokstavene var diagonal. Etter hvert skiftet skrivestillingen slik at aksen ble mer loddrett med tynne, horisontale streker. (Gray 86:36.) På 600-tallet var uncialen fullt utviklet som en åpen, lys, lettlest og konsistent skriftform.
Karl den store (tysk Karl der Große, latin Carolus Magnus, fransk Charlemagne (brukes på mange andre språk, bl.a. engelsk, av og til på norsk), italiensk Carlomagno) (født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra år 771, konge av Lombardia fra 774, og tysk-romersk keiser fra 800. Han var eldste sønn av kong Pippin den yngre av frankerne. Han er det mest kjente medlemmet av dynastiet karolingerne. Karl ble kronet til keiser av Paven i Roma, 1. juledag år 800 e. Kr. Han bodde i Aachen og er begravet i katedralen her. Karlsprisen er oppkalt etter ham.
Karl den stores fødselsdag er antatt å være 1. april 742. Men flere faktorer har ført til revurdering av denne tradisjonelle datoen. For det første ble 742 utregnet av hans alder da han døde, mer enn attestert med primærkilder. For det andre dateres hans fødsel i 742 før foreldrenes ekteskap i 749, men der er ingen indikasjoner på at Karl den store ble født utenfor ekteskapet og han arvet sine foreldre. En annen dato er gitt i Annales Petariensis, 1. april 747. Det året var 1. april i påsken.