Aa

Vitruvian HomerM – bokstav, m, den 13. bokstaven i det latinske alfabet, den 12. i det greske (M μ), stammer fra det fønikiske. På norsk betegner M den bilabiale, nasale sonant. På semittisk het bokstaven mem. Grekerne kalte den my i analogi med ny for n. I den opprinnelige billedskrift i Egypt var bølgelinjen betegnelse for vann. Romerne kalte bokstaven em.

Runealfabetet har bokstaven som fjerde bokstav i tredje ætt. Runens navn er Madr som betyr mann eller menneske, lydverdien er M.

AssGermansk navn: Manna (Mannaz)
Urnordisk: mannaR
Norrønt navn: Maðr
Anglosaksisk navn: Mann
Islandsk navn: Maður

Meta, FF – OpenType

Humanistisk grotesk tegnet av Erik Spiekermann 1991.

FF Meta hørte opprinnelig med i Spikermanns forslag til ny design for blankettene til Bundespost i 1984, men er endret en del etter det. Hensikten var å lage en skrift som fungerte i små grader på dårlig papir.

Snittets mest karakteristiske trekk er de skrå kuttvinklene i ansatsene på minusklenes stammer, samt svakt vinklet begynnelse og avslutning på en del bokstaver. Det gjør snittet vennlig, og kanskje så «humanistisk» som det går an uten seriffer. Snittet har utpreget smale versaler, og meget vakre og elegante renessansetall. Åpen bunnløkke på liten g.

Snittet har oppnådd meget stor popularitet og er blitt kalt 90-tallets Helvetica.

Hockney

David Hockney; Pearblossom Highway, foto-collage.

Meta FF

SelvportrettDavid Hockney, CH (født 9. juli 1937) er en engelsk kunstner, bosatt i California, USA. Han regnes som en sentral kunstner innenfor den engelske popkunsten på 1960-tallet, og han har arbeidet innen ulike teknikker som maleri, collage og litografi.
Hockney gjorde seg også bemerket med boken Secret Knowledge i 2001. Her presenterte han sin forskning på hvordan de gamle mesterne i europeisk kunst har benyttet seg av optiske hjelpemidler, som camera obscura, i sine bilder.
Han ble tildelt Order of the Companions of Honour for sitt arbeid i 1997.

Kamskjellmuskel

M – forkortelse for muskel (lat. musculus). Flertallsformen musculi forkortes mm. Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen. Muskelvev skiller seg fra nervevev, bindevev og epitel ved at det har kontraktile egenskaper, og dermed setter organismen i stand til å bevege seg. Muskelvev har opphav i mesoderm.

Bureau International des Poids et Mesures, BIPM

M – meter, symbol m, lengde-enheten i metersystemet, grunnenheten for lengde i SI. Den nyeste definisjonen, vedtatt av General-konferansen for mål og vekt (CGPM) i 1983, lyder: En meter er den strekningen lyset tilbakelegger i tomt rom på 1/299 792 458 sekund.

Forslag om å velge en lengdeenhet basert på en naturlig og uforanderlig geofysisk eller fysisk størrelse, kan føres tilbake til 1670-årene (jf. lengdeenhet og metersystemet). Navnet meter stammer antakelig fra italieneren T. L. Burattini, som i 1675 hadde foreslått å innføre lengden av sekundpendelen som ny lengdeenhet og å kalle den mètre catholique ('universelt mål'). I 1799 ble det laget en målestav i platina med lengde en mètre, definert som 1/10 000 000 av en midlere jordmeridiankvadrant basert på målinger mellom Barcelona og Dunkerque.


Dark Side of the Moon

m – apparent størrelses-klasse, i astronomien symbol for apparent størrelsesklasse.

Alt etter hvilket område i spekteret målingene refererer til, skiller man mellom forskjellige størrelses-klassesystemer. Visuelle størrelsesklasser (mv) svarer til øyets følsomhetsområde, fotografiske størrelsesklasser (mpg) er definert etter følsomhetsområdet for blåømfintlige fotografiske plater, radiometriske størrelses-klasser (mr) for målinger med termoelementer, og endelig er bolometriske størrelsesklasser (mbol) et mål for den totale stråling, integrert over alle bølgelengder, slik den vil observeres utenfor atmosfæren.

Differensen mellom størrelsesklassen for en stjerne angitt i forskjellige systemer er et mål for stjernens farge. Spesielt kalles differensen mellom fotografisk og visuell størrelsesklasse for fargeindeks.

Fritz Langs M

M – film, tysk spillefilm (1931) i regi av Fritz Lang, etter manus av Thea von Harbou, Paul Falkenberg, Adolf Jansen og Karl Vash. Om en barnemorder i 1920-årenes Berlin som jages av både politi og underverden. Med Peter Lorre (som morderen), Otto Wernicke (som inspektør Lohman) og Gustav Gründgens (som bandelederen). Foto ved Fritz Arno Wagner. Langs første lydfilm, og en av tysk films største suksesser i 1930-årene. En amerikansk nyinnspilling 1951 i regi av Joseph Losey kom ikke opp mot originalen.

Appple Macintish SE

M', i irske og skotske familienavn, se Mac; det gæliske (irsk og skotsk-gæliske) ordet for sønn. Brukes ofte i familienavn etterfulgt av et substantiv (oftest mannsnavn) i genitiv: Mac Domhnaill, sønn av Domhnall; Mac Néill, sønn av Niall. De forvanskede, engelske (angliserte) formene av slike navn, som er de vi oftest møter, kan f.eks. være MacDonald, MacDonnel, MacNeill, Mac Neil, hvor Mac også kan skrives Mc eller M', engelsk uttale [mək].