E, e, den femte bokstaven i det latinske alfabetet. Den er en fremre, halvtrang vokal. I de semittiske og egyptiske alfabeter betegnet den en konsonant (en h-lyd), men i gresk har den fått verdien e. I norsk betegner E både den rene e-lyd (ren, vet), æ-lyden (både kort og lang, f.eks. herre, her), og den sentrale vokalen ə i trykklette stavelser (lese). I personnavn er e etter i (etter tysk mønster) ofte stum og viser at i er lang, f.eks. Diesen.
I det eldste runealfabet betegnes den ved 3. rune i 3. ætt (se runer), som sannsynligvis er dannet av en liggende E. Det yngre runealfabetet har ikke noe særskilt E-tegn, men bruker I til å betegne både E og I. Runens navn er Eh, Ehol, Jor og betyr hest.
Norrønt navn: Ehol, Ior
Urnordisk: ehwaR
Germansk navn: Eys (Ehwaz)
Anglosaksisk navn: Eoh
Islandsk navn: Eykur
David, Jacques-Louis; "Sokrates død", 1787. Olje på lerret. 129.5 x 196.2 cm. The Metropolitan Museum of Art, New York.
Egyptienne – OpenType
Egyptienne er monolineære skrifttyper med plateformede og vinkelrette seriffer. Seriffene er vanligvis noe tynnere enn grunnstrekene. Skrifttypene ble vanlig med utbredelsen av skrivemaskiner som dannet en egen undervariant. En annen undervariant er italienne eller westernskrift med overdimensjonerte seriffer. Navnet Egyptienne skriver seg fra napoleonstiden og empirestilen. Napoleon var en ivrig utgraver og kulturplyndrer av Egypt.
Til venstre; The White Horse of Uffington (flyfoto)
Empire og senempire er betegnelser på de sene fasene av klassisistisk arkitektur og kunsthåndverk. Den har navn etter Napoleons keiserdømme fra 1804 til 1815. Betegnelsen empire blir imidlertid også brukt om perioden etter Napoleons fall, til ut i 1820-årene. Senempire blir brukt om det fremherskende stilpreget i senere arkitektur og dekorativ kunst til ca. 1850.
