Å

Å – er den 29. bokstaven i det norsk-danske alfabetet, den 27. i det svenske, den 35. i det skoltesamiske og den tredje bokstaven i alfabetet i språket chamorro. Å brukes også i vallonsk, men ansees for å være en variant av a, og alfabetiseres som a. Den ble i Norge tidligere skrevet som aa, fordi den representerte lang a i norrønt. Denne lyden utviklet seg til [o:] eller [ɔ:], og det ble etter hvert klart at den var upraktisk. Dette gjaldt spesielt i landsmål der den kunne stå helt inntil en a –­ skulle sjaaande leses som «sjåande» eller «sjaånde»? Bolle-å avløste aa offisielt i norsk rettskrivning som tilråding i 1917 og obligatorisk fra 1938, og i dansk i 1948. I skoltesamisk har den tilnærmet samme verdi som i norsk, nemlig [ɔ]. Runens navn er Odal, og betyr odel, arv, eiendom. Lydverdien er O.

OdalGermansk navn: Utal (Othala)
Urnordisk: oþila
Norrønt navn: Oðal
Anglosaksisk navn: Otael (Ethel)
Islandsk navn: Óðal

Praha

Alfons Mucha

Auriol

Auriol™ – OpenType (PostScript Flavored)

Georges Auriol designet dette plakat-typesnittet i 1901 for Type Foundry, Deberny & Peignot i Paris. Auriol har et stilisert sjablong/pensel-utseende som reflekterer Art Nouveau-perioden. Mest berømt er Auriol for sin uvanlig bevingede M, de store kapitelene, de korte overlengden og underlengder, og de hvite hullene som dukker opp i midten av noen av karakterene.

Sarah Bernhardt (født 22. oktober 1844 i Paris, død 26. mars 1923) var en fransk skuespillerinne, ofte omtalt som «historiens mest berømte skuespillerinne». Bernhardt ble berømt på Europas teaterscener i 1870-årene, og var sterkt etterspurt både i Europa og i USA. Hun utviklet et omdømme som en seriøs dramatiker og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – Den guddommelige Sarah.

Sarah BernhardtAlfons Mucha (1860 – 1939) var en tsjekkisk maler, plakat-kunstner og kunsthåndverker. Alfons Mucha er en av de mest kjente kunstere innenfor art nouveau-stilen. Han startet som autodidakt, men tok senere utdannelse i Praha, Wien og München.

Torpo stavkirke

Ål – er både en kommune og et tettsted i Hallingdal i Buskerud. Den grenser i nord til Lærdal og Hemsedal, i øst til Gol og Nes, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Hol. Gjennom Ål stasjon er stedet tilknyttet Bergensbanen.

Stedet med Ål sentrum heter Sundre, og de små forstedene rundt er Hago, Vestlia og Granhagen. Ål har et vidt spekter av attraksjoner og severdigheter i kommunen. Flotte kulturskatter som Torpo Stavkyrkje, den siste orgniale i Hallingdal, Rolf Nesch-museet som er verdens største permanente utstilling av hans verker.

Å er navnet på flere norske steder:

• Å (Åfjord), nå Årnes
• Å (Lyngdal), sogn
• Å (Andøy), grend
• Å (Averøy), gard
• Å (Hemne), gard
• Å (Gloppen), bygd
• Å (Lavangen), bygd
• Å (Meldal), tettsted
• Å (Moskenes), fiskevær
• Å (Tokke), gard
• Å (Tranøy), bygd

Å er sammen med O verdens korteste stedsnavn. Verdens lengste er Llanfairpwllgwyn-gyllgogerychwyrndrobwllllan-tysiliogogogoch (Wales).

Elvegris

Å – liten elv. En elv er en vannstrøm ned gjennom landskapet som strømmer på grunn av jordens gravitasjon. Den er mindre enn en flod, men er større enn en bekk eller å. En elv er del av et vassdrag og er gjerne den siste oppsamlende delen av et nedbørsfelt som fører vannet tilbake ut i havet. En elv kan gå fra en innsjø til en annen, munne ut i en annen elv eller ha sitt opphav fra en stor mengde mindre bekker og elver. Det skapes sterk erosjon av elven i landskapet og en typisk elvedal er v-formet og kalles dermed for en v-dal.

Lille larven Aldrimett

Åme – eller larve (latin: larva, flertall: larvae), er ungdoms-stadiet hos dyr der det nyklekkede individet er vesensforskjellig fra det voksne. Larvestadiet avsluttes ved at dyret gjennomgår en mer eller mindre tydelig metamorfose til den voksne formen (imago). Larve brukes helst som benevnelse på larver av insekter med føtter, særlig larver av sommerfugler, biller og vepser. Mark eller makk brukes om larver uten føtter, blant annet om fluelarvene, såkalte maggot.

Åk

Åk – redskap som brukes til å utjevne vekt. Oftest er det på norsk et bæreredskap til å legge over skuldrene, et redskap som gjør det mulig å bære tyngre vekt enn en ellers hadde klart fordi belastningen blir riktig plassert. Ordet kan også gis en overført betydning som «hardt påtvunget arbeid» eller «tung bør».

Åk betegner i fysikken et middel til mekanisk samling eller spredning av to likeverdige krefter. Det har alltid form av en stang som er rett eller buet tilpasset bruksområdet.

Åket har som redskap vært brukt i uminnelige tider. De første var av tre men noen ble siden laget helt eller delvis av jern.